Det kommer frem i en omfattende gjennomgang av de større bykommunenes pengebruk som er gjennomført av Agderforskning og konsulentfirmaet Agenda.

— Vi koser oss

Og i aktivitetsstuen på Ladegården sykehjem er 15 hjemmeboende brukere mellom 80 og 95 år slett ikke overrasket.

— Dette tilbudet er veldig viktig. Jeg får treffe andre. Ellers i uken blir jeg mye sittende alene, sier Henny Heyerdahl.

Hun er så dårlig til bens at hun er avhengig av rullestol. To dager i uken er hun på dagsenteret.

Hun og de 15 andre kan ikke få fullrost nok tilbudet.

— Vi har et par dager her sammen. Du trenger noen å snakke med. Og for oss som ikke har familie i Bergen er det godt å treffe kjente ansikter, sier Gunvor Merok Olsen.

Dagene på dagsenteret starter klokken ni. Alle blir hentet i minibuss, selv om et par av brukerne fortsatt er så spreke at de kunne ha gått selv. På dagsenteret er det høylesing av avis, sanggruppe, trim, kaffe og klokken 1300 er det middag.

— Før fikk vi også materiell til håndarbeid. Nå må vi med oss det selv, sier Inger Andersen.

Mest på hjemmetjenestene

Alle de 15 i gruppen har hjemmehjelp, og mange av dem har også hjemmesykepleie. Men hjemmehjelpen kommer bare hver 14. dag, og da sier det seg selv at renholdet ikke blir slik de var vant til da de selv hadde ansvaret.

— De gjør i hovedsak rent langs kysten, og kommer ikke inn i de dype fjordene, sier Arnfinn Ellefsen med et smil, mens det nikkes samtykkende rundt bordet. Men alle understreker at de er fornøyd med tilbudet.

Bergen er den av de større bykommunene som bruker mest på hjemmebasert omsorg. Undersøkelsen avdekker også at produktiviteten til denne omsorgen er høy.

Men den økonomiske krisen i Bergenhus bydel banker på døren også hos denne gruppen med eldre.

— Ja, vi har hørt ymt om at hjemmehjelpen skal komme sjeldnere. Men får vi skriftlig melding om det, har vi fått beskjed om å klage, sier Hjørdis Thuland.

— Ja, sjeldnere enn hver 14. dag går ikke, supplerer Henny Heyerdahl.

Dø med skoene på

Selv om flere av de 15 innen overskuelig fremtid kommer til å banke på sykehjemsdøren, er ikke det et tema som diskuteres gjerne rundt bordet.

— Jeg vil helst dø med skoene på, sier Karina Sars, til allmenn munterhet.

— Jeg vil slippe å komme på sykehjem, sier Inger Andersen.

Sykehjemskøer, hjelpeløse gamle som venter på å komme inn virker skremmende. Og får dem som sitter i kø er det en mager trøst å vite at Bergen kommune har brukt milliarder på å bygge nye sykehjemsplasser de siste ti årene.

Undersøkelsen viser at Oslo og Stavanger bruker mer på institusjonsdrift enn Bergen, de øvrige kommunene i sammenlikningen bruker mindre. Men i gruppen med størst behov for sykehjemsplass, de over 90 år, har hele 47 prosent fast plass. Bare Stavanger er i nærheten av dette nivået av de store bykommunene.

Og denne prioriteringen av de aller eldste kommer også tydelig frem når man ser hvor mange i aldersgruppen over 90 år som får hjelp i hjemmet. Samlet for 92 prosent av disse enten hjelp i hjemmet eller har fast institusjonsplass. Denne samlede dekningsgraden er suverent høyest i Bergen.

I kroner utgjør bergenspolitikernes prioritering av eldreomsorgen en anselig sum penger. Hadde Bergen hatt en eldreomsorg på Oslos nivå, ville det vært brukt 148 millioner kroner mindre, på Kristiansands nivå 401 millioner mindre og på Fredrikstads nivå 467 millioner kroner mindre.

FORNØYD: Inger Andersen (f.v.), Gerd Marie Iversen, Aslaug Lillestøl og Karina Sars på dag- og aktivitetsavdelingen ved Ladegården er alle fornøyde med tilbudet de får, men blir det enda mindre hjemmehjeøp kommer klagene til å hagle. <br/>FOTO: VEGAR VALDE