- Jeg synes det er pussig at når en bygger Intercity mellom Halden og Oslo så tar staten 100 prosent av regningen, men når vi bygger skinnegående trafikk i byene så skal det være et lokalt ansvar. Mitt mål er at vi skal få til en likestilling av alle typer skinnegående transport, sier Guri Melby (V), som er byråd for samferdsel og miljø i Oslo.

Opp fra 50 til 70 prosent

Sammen med Venstres første­kandidater i Bergen og Stavanger, Erlend Horn og Per A. Thorbjørnsen, fikk hun på Venstres landsmøte i går kjempet gjennom et forslag om at den statlige finansieringsandelen for skinnegående transport i byene skal økes fra 50 til 70 prosent.

- Dette er en start. Målet på sikt er at vi skal få til en sidestilling av jernbane og andre skinnegående transportmidler, sier Thorbjørnsen.

Krever fortetting

Kontrasten i finansieringen av jernbane og andre skinnegående transportmidler har vært store. Ifølge Erlend Horn er den statlige finansieringsandel­en for det siste byggetrinnet av Bybanen til Lagunen på rundt ti prosent.

Til sammenligning har det statlige jernbanebudsjettet økt kraftig de senere år. I front har stått utbygging av dobbeltspor mellom Lillehammer, Halden og Skien — et prosjekt med en kostnadsramme på over 150 milliarder kroner. Alt sammen fullfinansiert av staten.

- Det går en grense for hvor mye vi kan be bilistene betale. Skal vi klare å få en skikkelig utbygging av Bybanen i min generasjon, så er det helt avgjørende at den statlige andelen går opp, sier Erlend Horn, Venstres mann i Bergen.

Men for at staten skal bidra med 70 prosent av investeringskostnaden til skinnegående kollektivtrafikk, krever Venstre at også kommunene bidrar. De må nemlig forplikte seg til fortetting ved kollektivknutepunkter og stasjonsnære områder.

- Det er ikke sånn at vi mener at staten skal si ja til all skinnegående trafikk, sier Oslo-politiker Guri Melby.

Hva med bussene?

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har lovet en statlig andel på 50 prosent for invester­inger i kollektivtrafikk i byene. Han reagerer på forslaget fra Venstre, og mener det diskriminerer kollektivtrafikk som går på gummihjul og asfalt.

- Vedtaket slik du angir, betyr at Oslo og Bergen kan få 70 prosent statlige midler, mens Stavanger og Trondheim vil forbli på 50 prosent siden de har valgt en bussløsning. Dette er jo en sak hvor man bør bestemme seg om man skal støtte den løsning­en som gir best kollektivtilbud for en by, eller om støtten skal ha forutsetning om hva slags hjul kjøretøyet har, sier Solvik-Olsen.

I Stavanger har de valgt å satse på egne traseer for buss fremfor bybane. Per A. Thorbjørnsen mener at hovedårsaken til dette valget er kostnaden. Skinnegående trafikk er dyrt.

- Hadde den statlige andelen vært på 50 prosent, som i dag, da vi gjorde vårt vedtak så ville også Stavanger hatt bybane. Går vårt forslag gjennom, så åpner det for en helt ny debatt, sier Thorbjørnsen, som ikke har gitt opp å få bygget bybane i Stavanger.

Vil til Åsane

De tre venstrepolitikerne har god tro på at de skal få regjeringen med på å øke den statlige andelen til 70 prosent. De peker blant annet på at Aps storby­utvalg nylig har fremmet forslag om en slik andel. Det skjedde etter at Ap i regjering fikk massiv kritikk for å ha bidratt med for lite statlige kroner i byenes kollektivsatsing.

- Skal vi klare å få til en utbygging til Åsane, i tillegg til Fyllingsdalen, så må den statlige andelen opp, sier Erlend Horn.