Det sier Turid Aaserød, som leder Helse Bergens sinnemestringsterapi.

– Mennene som kommer her er langt nede. De har mistet både selvrespekten og andres respekt. Ofte er det en krise som gjør at de kommer hit, sier Aaserød.

Mange som tar kontakt har sett brosjyren med tittelen «Sinnemestring» hos Livskrisehjelpen eller på et annet offentlig kontor.

De som ber om hjelp kommer fra alle samfunnslag, men alle som får ja til bli med i gruppeterapien har én ting til felles: De innrømmer at de har et problem.

– Vi har respekt for disse mennene som tar steget og kommer hit. De ønsker virkelig å endre seg, sier psykiatrisk sykepleier Iris Fleten.

Deltagerne må blant annet fylle ut et detaljert skjema om hvordan de reagerer når de blir sinte. Flere av spørsmålene går på fysisk voldsbruk. Det samme skjemaet blir deltakernes partnere bedt om å fylle ut.

– De vet at vi vet hva de faktisk har gjort. Samtidig er det slik at når de først har gått til det skrittet å kontakte oss, er det de færreste som prøver å pynte på sannheten, sier Aaserød.

Behandlingsopplegget består av ukentlige dobbelttimer med gruppeterapi. De fleste deltar på mellom 20 og 30 slike sesjoner, før de regnes som ferdige med terapien.

– Vi er ganske konfronterende, spesielt hvis de forsøker å legge skylden over på partneren ved å si ting som «ja, men hvis bare hun ikke hadde sagt det eller det så hadde jeg ikke blitt sint», sier Aaserød.

Det viktigste i terapien er å lære deltagerne å forstå hva som skjer når de er i ferd med å bli sinte, slik at de kan besinne seg. Det typiske for deltagerne er at de ikke har noe opplevelse av at det går tid fra de blir sinte til de slår eller skjeller ut partneren.

– Mange sier det bare mørkner for dem. Vi lærer dem å gjenkjenne de fysiske signalene på at de begynner å bli sinte, slik at de kan stanse opp og reflektere over hva som skjer, i stedet for å få et utbrudd, sier Fleten.

For kurslederne er det spesielt viktig å vise at høylytte krangler og vold mellom foreldre også går ut over barna.

– Hvis de beskriver en krangel med partneren, spør vi alltid «Hvor var barna da?» Mange pårørende sier at det ikke er volden som er verst, men den trykkede stemningen før det smeller. Det er ikke sunt for barn å vokse opp i slike omgivelser, sier Aaserød.