Sofie Benedicte Nilsen og Marie Mona Hermanrud kan ikke klatre i de samme trærne lenger. Ikke etter at jordraset natt til 14. september ødela hjemmene deres i Hatlestad Terrasse.

Før jordraset bodde de i nummer 48F og 48D. Nå bor Sofie på Bønes og Marie på Valle. Bestevenninnene er redde for at de fortsatt må bo langt unna hverandre.

— Hun er jo i kommunen

Dette må jeg gjøre noe med, tenkte Sofie Benedicte (10) og tok blyanten fatt. Hun skrev brev til byrådsleder Monica Mæland. Der ba hun om at hele nabolaget deres blir flyttet til et annet sted, der alle kan bo. Pliiiis!

Vi finner venninnene i klatrestativet på Kaland skole. Klatring er det de liker best. Når de ikke lenger kan klatre sammen på fritiden, må de utnytte tiden i friminuttene.

— Hvordan fant du på å skrive til Monica Mæland?

— Hun er jo i kommunen, og det er kommunen som må hjelpe oss.

— Hvor vil du helst bo?

— På Valle. Der bor Marie nå.

- Hadde ikke ventet svar

— Vil dere kreve klatrestativ eller trær å klatre i der dere får nye hus?

— Begge deler, kommer det kjapt.

Før de flyttet til Bønes, bodde Sofie Benedicte og familien på hotell.

— Likte dere å bo der, uten klatrestativ eller trær?

— Ja. De hadde svømmebasseng, flere desserter til middag og så hadde vi på en måte tjenere. Det var stilig.

Monica Mæland besvarte brevet allerede samme dagen hun mottok det.

— Helt supert. Jeg håpet at kommunen skulle ta hensyn til det jeg skrev, men jeg hadde egentlig ikke ventet å få svar. I hvert fall ikke så snart, sier Sofie.

- Vi skal gjøre det vi kan

— Det var et utrolig fint brev som gjorde sterkt inntrykk. Jeg synes Sofie formulerte seg veldig flott om dette og var veldig opptatt av at hun skulle få et personlig svar, sier byrådslederen.

I sitt svarbrev skriver Mæland: «Jeg skal gjøre alt for at du og dine venner fortsatt skal få gå på samme skole og bo i nærheten av hverandre».

— Men hva kan du gjøre for henne og alle de andre?

— Det hun ber om er jo at vi skal se på tomtemulighetene i området. Jeg har fått noen henvendelser og sjekker ut tomter i området. Dette er både tomter som er under regulering og som allerede er regulert, sier hun.

— Konklusjonene skal vi trekke sammen med beboerne, men det skal være mulig for dem å etablere seg i nærheten og i samme skolekrets. Det tror jeg er fullt mulig å få til. Mæland vil ikke si noe om hvilke tomter hun ser på.

Mæland vil ikke antyde noe tidspunkt.

— Jeg vil nødig si noe som viser seg å være galt. Men vi vet at mange bor trangt og midlertidig og at mange er veldig utrygge og urolige, sier hun.

— Hils Sofie og si at vi skal gjøre det vi kan.

Frykter stigmatisering

Sofies foreldre, Inger og Håkon Nilsen, er glade for byrådslederens reaksjon på brevet, og de signal hun gir.

— Så fint at kommunens ledelse tok 10-åringens bekymring alvorlig. Det gjør godt å høre at kommunen arbeider for at vi skal få bo her i Kaland skolekrets, og mest mulig samlet. De dramatiske og tragiske hendelsene har gjort nabolaget sammensveiset. Før var vi gjerne på nikk med naboene. Nå kjenner vi hverandre.

Paret mener det vil være uheldig om noen av barna må bytte skole.

— I et nytt skolemiljø kan de lett bli stigmatisert under merkelappen «rasbarna». Her på Kaland har medelevene vært deltakende fra raset gikk, sier Inger Nilsen.

KLATREVENNINNER: - Vi vil bo på samme sted, sier Sofie Benedicte Nilsen (stående). Nå håper hun på at Monica Mæland skal hjelpe henne slik at hun kan bo nær klatrevenninnen Marie Mona Hermanrud (lyse krøller) og resten av naboene. FOTO: JAN M. LILLEBØ