- Vi er en del av det frie europeiske arbeidsmarkedet. Det betyr at folk fritt kan reise rundt og søke jobber. Men hvis det ikke er jobber, så har vi som stat ikke noen forpliktelser ut over å sørge for at de (arbeidssøkerne fra EU, red. mrk.)ikke lider akutt nød. Da er det etter mitt syn bedre at de er i sitt hjemmemiljø fremfor å gå for lut og kaldt vann i Norge, sier Bjurstrøm.

Bergens Tidende skrev i går om den økende arbeidsinnvandringen fra Sør-Europa i kjølvannet av Eurokrisen, der arbeidsløse spanjoler har latt seg lokke av alt fra TV-program og optimistiske norske konsuler og reist til Norge på lykke og fromme, bare for å oppleve at det ikke var så enkelt å finne jobb som de håpet.

Arbeidsinnvandringen fra Sør-Europa vokser kraftig, men Bjurstrøm minner om at økningen skjer fra svært lave nivåer. I fjor ble det utstedt knappe 3000 skattekort til spanske statsborgere som jobber i Norge. Til sammenligning ble det utstedt over 70.000 skattekort til polakker og over 80.000 skattekort til svensker.

Ingen flom fra sør

Til tross for økonomisk krise og høy arbeidsledighet i Sør-Europa tviler Bjurstrøm på at vi får en stor bølge av arbeidsinnvandrere fra sør, slik vi fikk fra Polen og Baltikum da grensene ble åpnet for dem i 2004. — Det man har sett tidligere er at innvandringen den veien ikke har vært så stor. Det kan selvfølgelig endre seg, men det har sannsynligheten mot seg, sier hun.

Tidligere økonomiske nedturer har ikke fått mange søreuropeere til å reise til Norge. Dessuten spiller større avstander og kulturelle forskjeller en rolle. I tillegg kom den store arbeidsinnvandringen fra Polen og Baltikum da spesielt byggebransjen hadde et voldsomt behov for flere folk.

Forvirrende tiltak

Bjurstrøm vil ikke innføre nye tiltak for å informere om arbeidsmarkedet i Norge. 40 Nav-ansatte jobber med å oppdatere EU-landene om det norske arbeidsmarkedet, gjennom en felles informasjonstjeneste, «European employment services».

- Dette er det absolutt mest hensiktsmessige virkemidlet vi har. Vi har et system, å begynne og lage systemer på siden av, tror jeg rett og slett bidrar til mer uklarhet i stedt for å gi et bidrag til å rydde opp, sier hun.

Tja til samordning

Oslo, Stavanger og Kirkenes har hatt stor suksess med å samordne kontorene som utenlandske arbeidstakere må forholde seg til i såkalte Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA). Bergen har også ønsket et slikt kontor.- Jeg har i utgangspunktet vært veldig positiv til at Bergen oppretter dette, sier Bjurstrøm.

Men det er for tidlig å si hva som blir utfallet, dels fordi det eventuelt må bevilges penger over statsbudsjettet, dels fordi Justisdepartementet arbeider med en omorganisering av hele førstelinjetjenesten i Utlendingsdirektoratet – de som har den direkte kontakten med blant andre arbeidsinnvandrere. Omorganiseringen kan gjøre at særskilte kontorer for utenlandske arbeidstakere blir overflødige.