Kurt Oddekalv og Norges Miljøvernforbund påklaget Fylkesmannens godkjennelse av Solheimsviken Næringsparks planer om å fylle ut den indre delen av Solheimsviken. Nå har Miljøverndepartementet gitt klagen oppsettende virkning. Det betyr full stans i arbeidene, som skal resultere i en flunkende ny messehall, kontorer og hotell i det som nå er sjø.

— Det er veldig gledelig. Det er sjelden departementet gir en klage oppsettende virkning, for så å gi klarsignal til de opprinnelige planene igjen, mener Oddekalv.

Svært forurenset

I 1855 startet Bergen Mekaniske Værksted innerst i Solheimsviken. 156 år senere er det bare tungmetaller og giftstoffer på havbunnen som minner om fordums skipsindustri innerst i Puddefjorden. «Sterkt forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter», er karakteristikken av fjordbunnen fra konsulentene i Multiconsult, som utformet den opprinnelige søknaden om utfylling for GC Rieber-eide Solheimsviken Næringspark.

— Dette er det kanskje mest forurensede havneområdet i Bergen. Er det noen som har råd til å ordne opp, er det Rieber og gjengen. Når de får et så praktfullt sjøområde fra skattebetalere som deg og meg, er det skuffende at de ikke har vist vilje til å betale for å fjerne giftstoffene, sier Oddekalv.

Bjart Nygaard, leder i GC Rieber-konsernets Solheimsviken Næringspark, tar imidlertid Miljøverndepartementets stansordre med ro.

— Det hadde vært underlig hvis vi fikk gå i gang med arbeidet mens klagen ble behandlet. At det stanses midlertidig er slik det må være i henhold til de demokratiske spillereglene, sier Nygaard.

I søknaden opplyses det om at bunnslammet innerst i viken skal dekkes til av en såkalt siltgardin som ligger under halvt meter lag med sand og grus. Oppå det laget kommer så stein til selve utfyllingen. Den skal skje fra Årstadkaien ved Gamle Nygårdsbro, sørover til motstående pir ved dagens Arenum messesenter.

Hormonhemmende stoff

Tributyltinn (TBT), som tidligere ble brukt i skipsmaling, er blant stoffene som er funnet. Stoffet regnes som svært giftig for skjell og mindre organismer. TBT blir ikke brutt ned, men blir værende i organismen.

— Vi ønsker ikke at dette skal havne i næringskjeden, og frykter at spredningen av stoffet dobles flere hundre ganger i forhold til i dag når GC Rieber begynner å rote i havbunnen. Konsernet er i de fleste tilfellene ryddige, men at de ikke innser at deres løsning er altfor dårlig er under enhver kritikk, sier Oddekalv.

Han mener utbyggerne må demme opp den indre delen av viken ved hjelp av en 90 meter lang sementvegg, og fysisk fjerne avfallsstoffene og slammet på havbunnen før selve utfyllingen starter.

Frykter luftforurensning

Bjart Nygaard sier de ikke har fått noen signaler på at departementet vil be konsernet om å finne en annen løsning for utfyllingen, og er sikker på at arbeidet vil være i gang innen noen måneder.

— Vi er ikke eksperter på dette, og har bare forholdt oss til våre innleide konsulenter og de offentlige etatene som har vært involvert. De sier at den løsningen vi har valgt, er en vanlig løsning både i Norge og i utlandet.

Forretningsmannen frykter imidlertid at en langvarig utsettelse av arbeidet vil føre til økt luftforurensning på Danmarks plass.

— Vi har en avtale med Haukeland om at steinen kan dumpes ved Møllendalsveien. Mer kortreist stein får du ikke. Hvis arbeidet blir utsatt i lengre tid, må steinen fraktes over Danmarks plass og tilbake igjen når godkjennelsen er på plass. Vi snakker om flere tusen lastebillass med stein. Det vil medføre en betydelig tungtrafikk som vil slippe ut en mengde forurensning. Det er det som er det triste oppi dette, sier Nygaard.