806.782 personer deltok på gudstjenester på søndag og helligdager i Bjørgvin bispedømme i 1998. Ti år senere var tallet redusert med over 100.000, ifølge Kirkedatabasen til Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste. I samme periode ble antall gudstjenester redusert med om lag 500.

— Nedgangen i besøkende skyldes i hovedsak at det er holdt færre gudstjenester. Forklaringen på det er at fellesrådene i kommunene har trangere økonomi, det koster å holde gudstjeneste, påpeker biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.

I tillegg har prestene fått nye ordninger for fritid og arbeidstid.

— Vi kan ikke tyne prestene slik vi gjorde før, sier Nordhaug.

Færre per gudstjeneste

Antallet fremmøte pr. gudstjeneste viser en svak nedadgående tendens. Kurven er flatere på Vestlandet enn på Østlandet, men bjørgvinbiskopen innrømmer at kirken har en utfordring.

De harde fakta er at Bergen domprosti har mistet rundt 10.000 besøkende. Blant de hardest rammede er imidlertid Arna og Åsane prosti og Sunnhordland prosti, hvor 20.000 færre fant veien til kirkebenkene i løpet av tiårsperioden.

Prost i Sunnhordland, Svein Arne Theodorsen, sier at de gjerne skulle hatt flere tilhørere under gudstjenestene.

— Vi jobber hele tiden for å lage gode samlinger. Men når vi ser hvor mange som kommer på gudstjenestene, i gjennomsnitt over 100 personer, så er vi takknemlige for det. På grunn av kutt i antall gudstjenester får de som går regelmessig i kirken med seg færre gudstjenester, sier Theodorsen.

Her kan du se hvor mange følger søndagsgudstjenestene i din menighet.

Biskop Nordhaug tror ikke vestlendingene er mindre religiøse enn før, men at troen har et annet uttrykk.

— Færre gudstjenestebesøk gjenspeiler at folk er mer individualistiske i sitt forhold til tro. Man tror litt på påske og oppstandelsen, og kanskje også samtidig litt på reinkarnasjon. Religionen er for mange som et koldtbord hvor man forsyner seg av det man vil ha, sier Nordhaug.

Vil samle flere

Han er ikke begeistret over utviklingen.

— Jeg ønsker at flere skal gå til gudstjeneste. Det hører til den kristne tro at vi har et fellesskap, og gudstjenesten er den store møteplassen, sier biskopen.

Satsingen på trosopplæring til barn og unge er det viktigste kirken kan gjøre for å hindre frafall, ifølge biskopen. Dessuten arbeides det for at flere enn presten skal slippe til under gudstjenestene fremover.

— Det foregår et reformarbeid med å fornye gudstjenesten. Her er involvering og inkludering nøkkelord, menighetens egne folk skal i større grad skal få delta i ledende roller.

Trofaste i Fana

Bare Fana prosti har hatt en oppgang i gudstjenestetilhørere, på om lag 3000. Størst er økningen i Birkeland kirke, hvor 4000 flere fulgte gudstjenestene. Den positive utviklingen er større enn folketalsøkningen skulle tilsi.

— Det skyldes et bevisst arbeid med å trekke folk inn i gudstjenestene og prøve å gjøre dem livsnære til det livet folk har, sier sokneprest i Birkeland menighet, Ivar Braut.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han er opptatt av gudstjenestene ikke skal være like fra søndag til søndag, men at de rettes inn mot ulike grupper.

— Grunnen til at besøket holder seg så godt er at vi har mange som er helt trofaste. En kjepphest hos meg er at dess flere som er trofaste, jo flere kommer av og til. At noen går fast skaper troverdighet, sier soknepresten.

Til sine kolleger som sliter med dårlig oppmøte, har Braut følgende råd:

— Jeg har ikke tro på stunt, men langsiktig arbeid for å skape et godt klima som gjør at folk er stolte av menigheten sin.

Har ditt forhold til gudstjenester endret seg? Skriv gjerne en kommentar.