Du merker det sikkert når du kjører bil i noen av sentrumsgatene. Plutselig er det en liten «dump» i veibanen. Årsaken er et kumlokk, eller for å si det på bergensk, et bekkalokk, som har seget. Med visse mellomrom må de heves for å komme på høyde igjen med resten av gatelegemet.

Seget med åtte cm

Skrekkeksempelet befinner seg i fotgjengerfeltet i krysset Lars Hilles gate-Christies gate.

— Her er lokket sunket med åtte-ni centimeter, fastslår anleggsleder Jonny Drangevåg i Bergen Bydrift AS, etter å ha brukt tommestokken.

Nedsunkne bekkalokk er ikke spesielt bilvennlig, særlig ikke når nivåforskjellen blir stå stor som i dette tilfellet.

— Noen steder er det nærmest blitt slaghull der kumlokkene ligger. I verste fall går det ut over fôringene når bilene kjører over dem. Akkurat her ligger heldigvis bekkalokket midt i et kryss. Det demper farten til bilene, sier Drangevåg.

Neste uke

Hvis vinteren fortsatt holder seg på avstand, skal Bergen Bydrift AS i neste uke i gang med å rette opp nettopp dette bekkalokket og flere andre i Lars Hilles gate, og deretter i Christies gate. Oppdraget har de fått av Bergen Vann, som har ansvaret for vedlikeholdet av de fleste bekkalokkene i bygatene

— Det er ikke noe uvanlig ved at bekkalokkene synker. Hvor mye og hvor lang tid det tar, avhenger av trafikkbelastningen over dem, værforholdene og hvilke masser veien er bygget på, sier ingeniør Arne Svendsen i Bergen Vann.

I fjor ble ca. 600 bekkalokk hevet.

FELLES LØFT: Are Strand og Eirik Strand fra Arstec, Arne Svendsen fra Bergen Vann og Jonny Drangevåg fra Bergen Bydrift AS (fra v.) går sammen om å heve bekkalokkene i Lars Hilles gate fra Grieghallen til Christies gate fra neste uke.
Leif Gullstein
NIVÅFORSKJELL: - Dette bekkalokket har sunket åtte-ni centimeter, fastslår anleggsleder Jonny Drangebåg i Bergen Bydrift AS. I neste uke skal lokket etter planen heves.
Leif Gullstein

— Jeg skulle ønske at tallet hadde vært enda høyere, sier Svendsen.

Da han fikk ansvaret for kumlokkene for ca. tyve år siden, håpet han at bekkalokkene skulle leve like lenge som veidekket uten at det ble gjort noe med dem.

— Etter hvert har jeg fått et mer moderat syn på dette, sier ingeniøren i Bergen Vann.

Ny metode

Når Bergen Bydrift AS går i gang med arbeidet, skal det tas i bruk en helt ny metode, som firmaet Arstec har patent på her i Norge. Metoden er utviklet og utprøvd i seks år i Danmark. Arstec har tidligere benyttet den på ca. 25 kumlokk på Østlandet.

— Vi har stor tro på at den nye metoden skal få lokkene til å ligge i ro over lengre tid enn før, sier daglig leder Eirik H. Strand i Arstec.

Tidligere ble det brukt asfalt under og rundt bekkalokkene for å jevne lokkene ut med resten av veidekket. Som oftest synker nylagt asfalt med minst ti prosent.

Tungtrafikken sliter

— Mange steder er det stor trafikkbelastning med mye tungtrafikk. Særlig der bekkalokkene ligger i hjulsporene, har mange av dem seget mye, sier Drangevåg.

Nå skal det benyttes et nytt tokomponentstoff.

— Kort fortalt går vår metode ut på å støpe rammen eller ringen i kumlokket fast i den gamle asfalten med en gummiring mellom. Da skal rammen bli mer stabil enn om vi hadde brukt nylagt asfalt, sier Eirik H. Strand.

Tidligere har det vært laget en viss overhøyde når det er brukt asfalt for å heve lokkene.

— Men det kan skape problemer for brøytebilene om vinteren, sier anleggsleder Jonny Drangevåg i Bergen Bydrift.

Meisler for hånd

Vanligvis freser folkene hans ned asfalten med maskiner rundt bekkalokkene, før det blir lagt ny asfalt rundt og under dem. Når arbeidet i Lars Hilles gate og Christies gate starter, blir den gamle asfalten meislet bort med håndmakt. Arbeidet skal foregå sent på kveld og om natten.

— Vi regner med å rekke flere bekkalokk hver natt, sier Drangevåg.

Lokkene trenger en tørketid på ca. en time før det kan åpnes for trafikk over dem.