— Mange spesielle utstillinger er arrangert i Bergen gjennom årene, men lite materiale finnes i arkivene. Landsutstillingen, som aldri ble noe av, har vi derimot et rikholdig arkivmateriale fra. Det er et paradoks, sier arkivar Birger Haugdal i Bergen Byarkiv og viser oss noen reoler med atskillig hyllemeter materiale.

Skulle være stor

Landsutstillingen i 1940 skulle være stor. Planleggingen begynte alt i 1937. Her skulle Den Internasjonale Utstilling for Polarforskning kombineres med Landsutstillingen for Kommunikasjonsmidler, Fiske og Fangst, Husflid og Brukskunst. Arkivmedarbeider Sidsel Blix viser oss noen norske og engelske trykksaker som var laget om utstillingen. Hun har god nytte av stoffet i sin hovedfagsoppgave i kunsthistorie.

Utstillingen skulle speile fremskrittene, vise hvor langt vi var kommet på flere områder og samtidig peke fremover på nye muligheter. Iherdig ble det jobbet for å få flest mulig kongresser og årsmøter til Bergen i den tiden utstillingen skulle pågå fra 15. mai til 22. september.

Kong Haakon VII var utstillingens høye beskytter, mens kronprins Olav var ærespresident. Deltakerne i hovedkomiteen er byhistorie. Skipsreder Johan Ludwig Mowinckel var formann og kjøpmann Andreas Odfjell leder for arbeidsutvalget. Som generalkommissær var overrettssakfører Gran Bøgh utstillingens administrative leder. Andre i styret var Jan Fasmer, Oscar Ihlebæk, T. Kroepelien, Emily Mohr og H. Smith Sivertsen.

Mistet toppjobb

Arkitektparet Karen og Odd Brochmann vant både arkitektkonkurransen for utformingen av landsutstillingen i Bergen og verdensutstillingen i New York i 1939. Den siste jobben fikk de ikke lov til å ta på grunn av oppdraget i Bergen. Her planla de stort akvarium, båtbyggeri og østersbar i en fiskerestaurant.

Å bla i de historiske trykksakene er en opplevelse. Bare å se hvordan alle utstillingshallene var tenkt plassert, er interessant. Nygårdsparken var rett og slett avsatt til fornøyelsespark. Og om utstillingsmaterialet i dag samler støv ved Bergen Byarkiv, vil mange mene at det er en skatt under støvet, et vitnesbyrd om noe stort som aldri ble noe av. I februar 1940 ble det bestemt at Landsutstillingen ikke kunne arrangeres.