Det finnes folketellinger fra hele landet fra 1801 og fremover. Disse inneholder navn og stilling for hele befolkningen. Den neste statlige tellingen ble utført i 1865. Mellom 1801 og 1865 finnes der bare spredte tellinger.

I arkivet etter Haus sokneprestembete finnes derimot et lite, håndskrevet hefte. Dette er en folketelling som viser hvem som bodde i Bruvik sokn, som omfattet deler av Osterøy samt fastlandet ved Vaksdal og Dale. Det som gjør denne folketellingen helt unik, er at det er tatt med opplysninger om hvilke sykdommer eller skavanker befolkningen led av. Gjennom disse opptegnelsene ser vi klart og tydelig at livet før offentlig helsehjelp var både hardt og brutalt.

Brokk og brystsvakhet

Folketellingen omfattet 681 personer, og av disse hadde 58 (ca. 8,5 %) en eller annen sykdom eller skade. I 1827 fantes det ikke lege verken på Osterøy eller i Vaksdal, så folk måtte klare seg på egen hånd.

Noen av skadene var slike som er lette å kurere i dag, som for eksempel benbrudd. Men før i tiden, uten lege og kyndig hjelp, var det lett for at brudd grodde skjevt. Ellers finnes der tunghørte, døve, stumme og blinde i tellingen, samt folk som led av brystsvakhet, brokk, åpne sår og sykdommer av mer ubestemmelig art.

«gruelige Smærter«

På Grøtåen bodde en husmannsfamilie med fire barn, samt to gamle enker (kårfolk). Den ene av disse, Agathe Andersdatter, var 88 år, og hun omtales som både tunghørende og Sengeliggende . Kari Andersdatter Dahle (Dale) var 77 år og Plages overmaade Meget, af Værk i Ryggen og Hofterne .

Den 28 år gamle legdslemmen Ole Johannesen Midtbrudvig har hatt det spesielt ille, han var vanfør i den venstre foten og pines tillige, for det meste dagligen, af saa gruelige Smærter, at de ere næsten ubeskrivelige .

Den 29 år gamle drengen Niels Nielsen på Stanghelle, ser ut til å ha manglet forstandsevner, og som om ikke dette var nok plages han idelig, af anden Sygdoms-Elendighed . Barn med talefeil nevnes også, som for eksempel den 8 år gamle Jachob Frederichsen Storseilen under Kirkebrudvig som ikke kunne tale tydelig.

Gevext der rekker ned over ryggen

I Herfindal var drengen Johannes Olsen plaget av Brystsvaghed, mens den gamle enken Anna Erichsdatter, hadde en Gevext (utvekst) paa Skuldrene, der rekker ned over Ryggen.

Kårmannen Tørres Johannessen Vaxdahl, 59 år, var skadet i sin høyre hånd, og i tillegg var han plaget av en mere, end sædvanlig Hovedpine .

Bakgrunnen for tellingen

Hvem var det som laget denne folketellingen og som var så interessert i befolkningens helsetilstand? Jo, det var skolelæreren Christian Jenssen Brudvig (1796-1882). Det finnes dog ingen spor i prestearkivet som forteller hvorfor Brudvig laget tellingen, og det er heller ikke bevart andre fra samme prestegjeld. Sannsynligheten er derfor stor for at han har gjort dette på egen hånd og ikke etter ordre fra presten.

Fra lærer til lensmann

Christian J. Brudvig var sønn av skoleholder Jens Tørresen Bruvik og Maria Helgesdatter. Da han var liten, var faren lærer i Bergen. Siden flyttet familien tilbake til Bruvik.

Christian gikk i farens fotspor og ble lærer i Haus prestegjeld. Der ble han kjent som en dugende lærer, noe også biskop Neumann påpekte ved en visitas i 1828. Christian J. Brudvig ble senere lensmann i Herdla og var bosatt på Lillebergen i Alversund. Nynorskens far, Ivar Aasen, bodde hos lensmann Brudvig i 1843 og 1844 og ble en av hans venner.

Slekter du fra Bruvik sokn — her i Digitalarkivet kan du se om dine forfedre led av noe!

FOLKETELLING I BRUVIK 1827: Forsiden på den unike folketellingen fra 1827, laget av lærer Christian J. Brudvig. Fortegnelsen omfattet familieoverhodene og deres husstandsmedlemmer i alle aldre, samt stand, yrke og bopel. I tillegg skulle det være med anmerkninger om de Personer, der enten lide, eller have lidt Skade, paa deres Helbred eller Lemmer, af hvad Navn nævnes kan, og af begge Kjøn.
MANNEN BAK: Lensmann Christian Jensen Brudvig (1796-1882). Bildet er utlånt av tippoldebarnet hans, tørrmurer Haakon Aase.