«Kvikk»-saken er høyst sannsynlig ikke enestående. Langt flere befal enn de som tjenestegjorde på missiltorpedobåten kan ha fått skadde barn som følge av stråling.

Bergens Tidende har nemlig laget en helt ny statistisk analyse med utgangspunkt i tallmateriale fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Den viser at barn av marinebefal oftere fødes med misdannelser enn andre barn. I marinefylket Hordaland, som BT har undersøkt spesielt, hadde befalsbarn i perioden 1995-98 en 30 prosent høyere forekomst av misdannelser enn alle fødte i fylket.

BTs funn er en indikasjon på at det er riktig det mange i Sjøforsvaret lenge har mistenkt: Det er en sammenheng mellom befalsbarns misdannelser og strålingsfaren på marinefartøy.

Koblet mannskapslister

KNM «Kvikk» var en missiltorpedobåt av klassen «Snøgg». Personell på dette fartøyet hadde en fire ganger så høy risiko for å få barn med medfødte skader som andre ansatte i Sjøforsvaret. Det er til sammen registrert 33 barn med misdannelser der fedrene tjenestegjorde på «Kvikk».

Under gjennomgangen av «Kvikk»-saken i år 2000 undersøkte STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) forekomsten av medfødte misdannelser blant barn av personell som hadde hatt sjøtjeneste i hele Marinen i perioden 1967-98.

STAMI koblet mannskapslister fra Forsvaret mot Medisinsk fødselsregisters database over alle fødte i Norge. Undersøkelsen viste at både marinebarn samlet — og barn av befal og menige hver for seg - hadde en forekomst av misdannelser omtrent som ventet ut fra normalforekomsten i befolkningen.

Mer utsatt for stråling

BT har lånt dataene fra STAMIs registerundersøkelse, og har med faglig bistand analysert hvordan forekomsten av misdannelser i Marinen har utviklet seg over tid, særlig blant barn av befal.

De fleste fedrene til barn med misdannelser fra «Kvikk» er befal. «Kvikk»-foreldrenes interessegruppe har lenge hevdet at det ikke er tilfeldig. Befal har lenger tjenestetid på fartøy enn menige. Dessuten arbeider og oppholder befalet seg på steder der de kan være mer utsatt for stråling fra radiosendere og radar som kan skade arveanlegg, spesielt om man eksponeres over lang tid.

I sin undersøkelse fant STAMI at befalsbarn i hele Marinen hadde en markert høyere forekomst av ventrikkelseptumdefekt, en medfødt hjertefeil. Denne skaden har også «Kvikk»-barn, men instituttet fant ikke grunnlag for å spekulere i mulige årsaker til den høye forekomsten knyttet til fars tjeneste på marinefartøy.

Utvikling fra 1995

BTs analyse viser at barn av marinebefal inntil 1980-årene hadde en markert lavere forekomst av misdannelser enn alle fødte i Norge.

Så skjedde det en utvikling. I 1995-98 var forekomsten nemlig doblet fra perioden 1980-84, fra 18,4 til 36,4 tilfeller per 1000. Befalsbarna lå da høyere enn nivået av misdannelser blant alle fødte.

Denne trenden er vanskelig å tolke, fordi den påvirkes av at registreringen av misdannelser før 1989 var dårlig i Hordaland. Årsaken er svikt i fødeklinikkenes rutiner for melding av misdannelser til Medisinsk fødselsregister. Dette problemet slo spesielt ut blant barn av marinebefal, fordi en stor del av dem - 43 prosent - ble født i Hordaland. Fylket har til sammenlikning 10 prosent av alle fødte i Norge.

- Påfallende trend

For å få et tydeligere statistisk bilde analyserte BT utviklingen i Hordaland separat. Det viste seg at barn av marinebefal hadde omtrent samme forekomst av misdannelser som alle fødte i fylket før 1989. Da ble registreringen i Hordaland vesentlig bedre etter innskjerping av fødeklinikkenes meldingsrutiner.

Etter dette økte misdannelser blant befalsbarn markert sterkere enn i den øvrige befolkningen.

— Denne trenden er påfallende. Det kan ikke utelukkes at den bedre registreringen i Hordaland fra 1989 fanger opp en betydelig reell økt forekomst av misdannelser som også finnes på landsbasis, men der er den mer «kamuflert» i statistikken. Det bør absolutt undersøkes videre om den høye forekomsten blant befalsbarn har fortsatt etter 1998, der våre data stanset, sier overlege Petter Kristensen som ledet STAMIs «Kvikk»-gjennomgang.

Sterkere radiosendere

— Hva kan den sterke økningen av misdannelser blant befalsbarn skyldes?

— Tolkninger av økningen blir fort spekulative, men det er nærliggende å spørre om befal i tjenesten er utsatt for en miljøfaktor om bord som påfører dem arveskader. Den mest aktuelle årsaken ut fra «Kvikk»-saken er da strålepåvirkning, og en økt forekomst over tid er ikke overraskende ettersom Marinen med årene har fått sterkere radiosendere og radarer som kan ha økt strålefaren.

— Hva sier den høye forekomsten blant befalsbarn generelt om opphopningen av misdannelser blant «Kvikk»-barn?

— Det bør i en videre undersøkelse avklares om økningen er ensartet innenfor hele befalsgruppen eller knyttet til bestemte fartøy og fartøystyper. Det kreves også bedre data om stråling og eksponeringsforhold på «Kvikk» og andre marinefartøy. Det kan vise om «Kvikk»-opphopningen eventuelt er et ekstremt utslag av et problem som gjelder forhold på marinefartøy generelt og særlig eksponering av befal, sier Petter Kristensen.

Ny kunnskap

STAMI ser det ikke som sin oppgave å gå inn i «Kvikk»-saken på nytt, men ønsker at alle forhold i saken blir belyst. De har bistått BT i analysen av endringer i misdannelser over tid for å bidra til at gåten KNM «Kvikk» kommer nærmere en løsning.

— Vi prøvde i vår «Kvikk»-rapport å vise en vei videre og har med stor interesse fulgt analyseresultatene som forskerne ved Universitetet i Bergen har lagt frem. Statistikk gir imidlertid ikke alle svarene. Personlig mener jeg at nøkkelen til gåten er bedre kunnskaper om årsakene til medfødte misdannelser og de biologiske virkningsmekanismene bak arveskader, sier Petter Kristensen.