• Brukte dere bare trenagler? Hvor fikk dere strøm fra? Ble spantene tatt på slisker? Hadde dere smie?

Spørsmålene sto over Håkon Winsents som en brottsjø da den åtti år gamle båtbyggeren fra Fana i går inviterte båthistorisk interesserte fanabuer til omvisning i det for lengst nedlagte båtbyggeriet ved Fanafjorden.

Ikke en parkeringsplass var ledig, for å si det sånn.

Ved et båtbyggeri som har huset både olympiske gullbåter og shetlandsfarere fra krigens dager.

Ja, sågar skuten Jan «Ni liv» Baalsrud brukte fra Shetland til Troms i 1943 ble bygget her. I likhet med flere hundre andre fiskefartøyer, fraktebåter og motorbåter blott til lyst.

Men allerede så tidlig som på 1950-tallet gikk det tradisjonelle fiskebåtmarkedet dukken, mens det utover 1970-tallet ble slutt på produksjon av mindre motorbåter.

— Derfor er det så flott at Fana Båtbyggeri fremdeles ligger her, helt intakt, sier Sara Aarekol i Fana Historielag.

Og forteller at båtbyggeriet faktisk er så intakt at man kunne gått i gang igjen på dagen om behovet og fagfolkene var der.

I årsskriftet for 2004 vil historielaget dokumentere båtbyggeriet slik det nå ligger. Også modellene som ble laget av båtene.

— Og det må jo være et eller annet museum som er interessert i dette unike historiske materialet, mener Sara Aarekol.

Det var også historielaget som hadde tatt initiativet til gårsdagens omvisning i bygningene som hadde vært Fana Båtbyggeri.

Og med Håkon Winsents som omviser, i sixpence og blå kjeledress. Mannen som har drevet båtbyggeriet siden han måtte overta på dagen som 23-åring i 1946, da gründeren selv, Størk Winsents, brått døde.

Spant og halvspant

«Profil og dekksplan. Hoveddimensjoner», står det på tegningen fra 1947 som Winsents har lagt foran seg inne i naustet.

På gulvet står høvelbenkene. På veggene henger sagene. Tvinger i hopetall står på geledd. Rundt veteranen kretser en stor flokk lyttende entusiaster seg. Båtbyggeren peker og forteller.

Snakker om spant og halvspant og midtspant og spanteriss. Om boltespiker, slisker, tømmersag og tohumlestokker.

Sånne til å trekke tømmer med, det.

«Pinadø, det er første gang eg har sett sånne», sier en mann i forsamlingen. Og han har vært ute en stormnatt før

Og Winsents svarer på spørsmål fra kretsen.

— Ka' slags motorer brukte dokkar?

— Wickmann og Union.

— Ble de montert her?

— Ja, det ble de.

— Ble båtene oljet her?

— Som regel, ja.

— Kor mange hadde dokkar i arbeid?

— Ca ti mann, de måtte holde eget verktøy.

— Ble det laget master her?

— Ja, stålbeslag og taljer også.

— Bygget dokkar Oselvere?

— Bare en eneste.

Og han forteller om båtene som er blitt bygget her gjennom årene.

Fiskebåten «Nordbanken» i 1947,for eksempel. Den ble solgt nordover og gikk i Lofoten og Finnmark.

— Der plasker den fremdeles, får vi vite av en blant tilhørerne med dialekt nordfra.

Og vi andre nikker megetsigende. - Jøss, må ha vært skikkelige båter de laget her mellom Krokeideveien og Fanafjorden.

Tyskerne tok den

— Da krigen kom i april førti var vi akkurat ferdig med en båt som var bestilt av Sporveisfunksjonærenes forening. Den skulle brukes til utlodning. Men den reiste tyskerne med, forteller Winsents.

Omvisningen går videre til de andre bygningene på båtbyggeriet. Folk henger med. Får se gammelt verktøy og høre om gamle byggeteknikker.

Inne på slippen blir det spørsmål om hvordan man fikk store båter opp her.

Winsents bare peker på sveiven som fremdeles ligger der. Håndsveiven.

Vi skjønner.

VETERANEN: Håkon Winsents har bygget båter hele livet - i går holdt han omvisning i det nedlagte Fana Båtbyggeri ved Fanafjorden. <br/>Foto: KNUT EGIL WANG