De er omstridt, elsket, hatet, utskjelt og hyllet. Baseskoler, åpne løsninger, landskapsskoler. De omfavnes med begeistring eller de mistros og motarbeides. Både blant politikere, skoleledere, lærere, foreldre og elever er meningene mange og delte.

Men mange av meningene er i det store og hele basert på tro, ikke viten.

Men hvordan går det egentlig på nasjonale prøver for elevene på baseskolene? Er det forskjell i karakternivået mellom baseskoler og de tradisjonelle klasseromsskolene? Hvordan er trivselen? Mobbes det mer eller mindre? Er motivasjonen større eller mindre?

De som spør bør få svar. BT har derfor gjennomført det som etter det vi er kjent med er den første store undersøkelsen av de målbare resultatene i norske baseskoler.

Undersøkelsen gir et ganske klart svar som kan tolkes på to måter:

  • Baseskoler gir ikke bedre resultater eller økt trivsel.
  • Baseskoler gir ikke dårligere resultater eller mindre trivsel.

Kort sagt er det nesten ingen forskjeller. Der vi har data viser det seg også at baseskolene heller ikke skaper flere svake eller for den saks skyld sterke elever.

Les også BTs leder: Tilbake til klasserommet

Base ut, fleksibel inn I Bergen slo bystyret i desember 2006 fast at tiden var «inne for et oppgjør med det skolske», som det står i Skolebruksplanen. Det oppgjøret skulle manifisteres med nye og moderne skolebygg – baseskoler.

Siden vedtaket er Apeltun skole ferdigstilt og Rådalslien skole bygget. Til høsten åpner nybygg på Søråshøgda og flunkende nye Sædalen skole. Alle bygget etter baseskoleprinsipper.

Nå varsler byråd for skole og barnehage, Filip Rygg (KrF) at disse fort kan bli de siste skolene som bygges på den måten.

— Den tiden hvor vi aktivt velger den ene eller andre løsningen for våre skolebygg, tror jeg er forbi, sier Rygg.

— Betyr det at det ikke vil bli bygget flere slike skoler som Rådalslien i Bergen?

— Ja, det tror jeg. Svaret er ikke enten baseskoler eller ikke baseskoler. Svaret er midt imellom. Det må være mulig å velge ulike løsninger til ulike tider, sier Rygg.

Han mener BTs undersøkelse er en viktig påminnelse om at skoledebatten bør handle om andre ting enn arkitektur.

— Det er viktig fordi for mye av debatten handler om bygg og ikke det som vi vet gir effekt, nemlig forholdene lærer-elev, og lærer-foreldre, samt læringsmiljøet på skolen.

Vedtatt uten debatt Hans-Carl Tveit (V) var ansvarlig byråd da Skolebruksplanen i Bergen ble banket gjennom et enstemmig bystyre.

— Jeg arvet en tradisjon, sier han i dag.

— Hvor kom den tradisjonen fra?

— Nei, det er ikke godt å si.

— Visste dere hva dere vedtok?

— Vi var jo rundt og så på en del skoler med ulike løsninger, men vi var opptatt av å skille mellom politikk og pedagogikk.

Men i Skolebruksplanen står følgende:

«Valg av planløsninger i et skoleanlegg griper dypt inn i den pedagogiske tenkningen og praksis på den enkelte skole. Utbygging på en skole er derfor noe langt mer enn et byggeprosjekt».

— Viser ikke det at dere med valg av åpne løsninger for skolebyggene også foretok et valg av pedagogikk?

— Det er forsåvidt riktig det, men rent politisk var det ikke noe debatt knyttet til pedagogikken, sier Tveit.

Han medgir at debatten om baseskolepedagogikk i stor grad har kommet i etterkant av de politiske vedtakene, ikke i forkant.

— Det er vel trender som går. I perioder skulle alt være helt åpent. I andre perioder ikke.

Byggene mindre viktig Skoleforsker Thomas Nordahl, kjent blant annet fra NRK-serien «Klasse 10 B», tror ikke tilsvarende kartlegging av baseskoler og læringsresultater er gjennomført i Norge tidligere. Det synes han er underlig.

— Når en bruker så pass mye penger på skolebygg som en gjør i Norge, er det rart at en ikke har nok forskning på betydningen av skolebygg og hva det har å si for læringsutbyttet, sier Nordahl og hilser BTs undersøkelse velkommen.

Selv om undersøkelsen viser små forskjeller i læringsresultater, maner Nordahl til «mer edruelighet når det skal bygges skoler».

— Når det viser seg at dette ikke har noen særlig effekt, hvorfor skal man bygge slik da, spør Nordahl.

Han synes det er en svakhet ved debatten at det ofte er skolenes utforming og ikke læringsmetodene som diskuteres.

— Det avgjørende er hvilke arbeidsmetoder som benyttes, sier Nordahl.

Nettopp det undersøkte Nordahl og to kolleger. De så på hvilke skoler som har mye eller lite atferdsproblematikk, og hva som eventuelt utløser forskjellene. Konklusjonene var entydige, mente forskerne. Et fellestrekk ved skolene med mye atferdsproblemer er at de organiserer undervisningen i aldersblandede grupper, i nivådelte grupper, drev stasjonsundervisning og mye individuell differensiering.

Dette gjør at de elevene med størst læringsutfordringer rammes, mener Thomas Nordahl.

— Når åpne løsninger kombineres med veldig individualiserte arbeidsformer ser det ut til at læringsutbyttet går ned, sier Nordahl.

Les mer om undersøkelsen i BTMagasinet.

Hva mener du om baseskolene? Si din mening her.