Politiet er i full gang med å sprenge miljøet inne på Bystasjonen. På sikt skal senteret tømmes for ungdom som ikke venter på bussen.

— Bystasjonen skal ikke være et sted der man går i spissrotgang mellom sprøytenarkomane som selger stoff til ungdom, sier politiførstebetjent Gustav Landro.

Bystasjonen en sen onsdagskveld i mars: Klokken er litt over åtte. En patruljebil fra sentrum politistasjon baner vei inn foran hovedinngangen. Ungdommene som står der trekker seg unna. Haien kommer.

Politiets spanere har likevel god kontroll på det som har skjedd inne på Bystasjonen de siste minuttene. Spanerne har fått med seg 18-åringen som har prøvd å selge sobriltabletter til to mindreårige, og de har sett 45-åringen, heroinselgeren, som går rastløs rundt med flakkende blikk.

- Jeg er gammel nok

Politiførstebetjent Gustav Landro kommer sigende inn på Bystasjonen i uniform. Han har med seg penn og blokk, og går bestemt bort til to jenter som sitter på en av benkene. De venter. Men ikke på bussen. De er 15 og 17 år gamle. Landro vil vite navn på både dem og foreldrene.

Ikke tale om.

— Jeg er gammel nok, roper den ene av jentene og aser seg fryktelig opp. Hun er bare 15 år, men sier hun er 17. Hun får hjelp av venninnen, som skriker til den nær to meter høye politimannen:

— Hadde du likt om du var 17 år og måtte bli hentet av din egen mor?

Men det er ingen bønn. Moren blir oppringt. Hun kommer for å hente sin 15 år gamle datter.

- Narkomane er høflige

Det er langt fra alle barna på Bystasjonen som har noen far eller mor til å hente seg.

Svært mange av de 30-40 ungdommene som henger på senteret hver kveld har kontakt med barnevernet. De tre første ungdommene som tar kontakt med BT er alle under barnevernets kontroll. De representerer regelen, ikke unntaket.

— Det er her vi møtes. Vi barnevernsbarn har mye felles, og her kan vi snakke sammen, sier en 15 år gammel gutt til BT.

Han bor på en barnevernsinstitusjon utenfor sentrum, og har hengt på Bystasjonen i et halvt år nå.

Han synes ikke miljøet er så ille, selv om han har som mål å slutte å henge her i løpet av året. Han innrømmer også at det er mye stoff i omløp.

— De fleste narkomane er ganske hyggelige folk. De er høflige, faktisk mer høflige enn mange vanlige mennesker, sier 15-åringen.

Han understreker at han selv ikke har noe rusproblem.

Det sier også to 14 og 15 år gamle jenter, som begge ble tatt sammen med noen eldre hasjrøykende gutter tidligere i uken.

— Vi leste i avisen at vi ble tatt med fjodde (hasj), men det er bare tull. De bedyrer at de er helt rene.

Begge bor på barnevernsinstitusjon. Begge er anmeldt for vold, og begge har vært på rømmen flere ganger.

- Skaff deg et liv

Onsdagskvelden Bergens Tidende er med politiet på Bystasjonen, er den første kvelden de systematisk noterer ned navn på ungdommene som går der.

Politiet arbeider med å lage en database med register over ungdom de mener befinner seg i faresonen. Bystasjonen er faresonen med store bokstaver.

Divisjonsleder Gustav Landro er ikke en populær mann denne kvelden. Det går ikke lang tid før han får kallenavnet gale-Gustav.

— Skaff deg et liv, roper en av jentene, som har hatt fast tilholdssted på en benk på bystasjonen tre kvelder på rad. Vekterne har fulgt med henne den siste tiden, og har gitt politiet beskjed.

Mamma kommer

Etter en time på Bystasjonen har politiet fått tak i moren til den 15 år gamle jenten som nektet å gi navnet sitt til politiet.

Hun pilte opp rulletrappene i raseri over politiets inngripen i hennes private liv.

Når moren kommer får vi vite at hun, i motsetning til datteren, er kjempeglad for politiets innsats.

Moren tar med seg sin 15 år gamle datter. Etter planen skal de hjem.

En kvarter senere er likevel datteren tilbake.

— Hva skal jeg hjem etter? Jeg vil være her med vennene mine, sier 15-åringen til BT.

— Men ble du ikke enig med din mor om å reise hjem?

— Bare ifølge den purken der, svarer hun, og peker på divisjonsleder Landro.

På rømmen

Rett før politiet skal trekke seg tilbake for kvelden, kjører de hjem en 15 år gammel jente. Hjem er psykiatrisk avdeling på Haukeland.

I politibilen får politiet vite at hun er savnet.

— Savnet? Hun sitter her i bilen vår, sier Landro over sambandet.

15-åringen geleider politibilen til avdelingen hun skal være på. Hun skulle egentlig vært hjemme for to timer siden.

Hun bare smiler. Kult å bli kjørt hjem av politiet.

Dagen etter får BT vite at hun er på rømmen igjen. Snart skal hun til en barnevernsinstitusjon i en kommune utenfor Bergen.