Slik er situasjonen i Barneverns-Norge, ifølge dem som har tilsynsansvar for det tilbudet vi gir til de minste og mest utsatte.

Bergens Tidende har gjennomgått samtlige fylkesmenns rapporter om barnevernet i Norge for 2008.

Både tallene fylkesmennene legger frem og ikke minst de vurderingene tilsynsmyndighetene gjør, vitner om at barnevernet i Norge er i alvorlige problemer:

Oppland: «Rapporteringer og tilsyn viser at ikke alle de lovpålagte oppgavene blir utført».

Oslo/Akershus: «Mange barn og familier får ikke den hjelpen de har krav på til rett tid».

Nord-Trøndelag: «Det knyttes sterk bekymring til utviklingen i den kommunale barnevernstjenesten».

Hedmark: «Flere av kommunene oppgir at de har problemer med å oppfylle lovens målsetting om at barn skal ha rett hjelp til rett tid».

— Kommunene sliter

I fjor kom det 3525 flere bekymringsmeldinger til barnevernet i Norge enn året før.

Samtidig som det totale saksantallet øker, er tilbakemeldingene fra dem som jobber i tjenestene at de møter barn med større og mer sammensatte problemer enn tidligere.

Tallmaterialet som BT har samlet dokumenterer også et enormt gap mellom behovet for hjelp og den kapasiteten kommunene har for å løse barnas problemer.

I hele Norge kom det kun 45 nye barnevernsstillinger i fjor.

Den beskjedne økningen står i skarp kontrast til den formidable økningen i saksmengden.

— Kommunene sliter, sier Eirik Lyssand, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland.

Fikk færre ansatte

Hordaland var blant fylkene hvor en hadde høyest økning både i antall meldinger og barn i tiltak fra 2007 til 2008. Likevel gikk antall ansatte i tjenesten ned fra 300 til 292.

— Utviklingen er bekymringsfull. Faren for at saker glipper er stor. Det er det ingen tvil om, mener Lyssand.

Han er spesielt bekymret for situasjonen i de mindre kommunene, hvor en er svært sårbar.

Hans kollega hos fylkesmannen i Møre og Romsdal, seniorrådgiver Eli Karin Gaustad Walle, sier at belastningen på de ansatte i barnevernet er stor.

  • Enkelte ansatte føler at oppgavene vokser over hodene på dem og at de ikke strekker til. Det er tøft å oppleve, fordi ungene er så avhengige av dem, sier Gaustad Walle.

Bryter fristene

Problemene får også direkte konsekvenser for barna som trenger hjelp.

Når barnevernstjenesten setter i gang undersøkelser, har barnevernloven klare frister for når arbeidet skal være ferdig.

Barnevernloven slår fast at en undersøkelse i utgangspunktet ikke skal ta mer enn tre måneder. Tidsfristen er satt for å sikre at barnevernet kan gripe inn, uten at barna blir værende i en vanskelig og uavklart situasjon over tid. På det punktet svikter barnevernet i Norge fullstendig.

I fjor var det nærmere 5000 barnevernssaker som ikke ble undersøkt før tre måneder var gått.

Dette tallet har økt kraftig fra 2007 til 2008. I fjor var det 24 prosent flere fristbrudd enn året før.

I helt spesielle tilfeller kan kommunene bruke inntil seks måneder på undersøkelsene, og ifølge Fylkesmannen i Hordaland er sjelden at kommunene her bryter maksimaltiden på seks måneder.

Ikke alle fylker har samme utvikling. I Østfold hadde en i 2008 hele 165 undersøkelser som gikk ut over seks måneder. Økningen i de groveste fristbruddene var i dette fylket på hele 189 prosent.

Henlegger flere saker

Samtidig som en ikke klarer å holde fristene, blir stadig flere undersøkelser og meldinger henlagt.

De mange henleggelsene sees også i sammenheng med kapasitetsproblemene.

Flere fylkesmenn skriver at de frykter at saker rett og slett blir henlagt fordi barnevernet mangler kapasitet.

Kommunene forklarer ofte problemene med permisjoner, sykdom og vanskelig rekruttering.

«Kommunene dimensjonerer ikke for å takle svingninger i saksmengde, konkluderer Fylkesmannen i Nordland.

Tilsynsmyndigheten har også avdekket at barnevernet i svært mange kommuner enten har mangelfullt eller helt fraværende samarbeid med andre etater. Flere kommuner har også mangelfull avviksrapportering. Når avvik først blir rapportert, blir avvikene ikke alltid fulgt opp av ledelsen i kommunene.

På sammenbruddets rand?

  • En kan få inntrykk av at barnevernet er på sammenbruddets rand, men bildet er ikke helsvart, sier Eli Karin Gaustad Walle hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Hun peker på at kompetansen og profesjonaliteten i barnevernstjenesten har økt.

  • Det er også kommuner hvor tjenesten fungerer godt, sier Gaustad Walle.

Avdelingsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Gerd Reinsvollsveen bekrefter også at det er store variasjoner i tilbudet fra kommune til kommune og fra bydel til bydel.

  • Det er likevel klart at der en har problemer, så vil det føre til dårligere kvalitet. Resultatet er at en ikke klarer å få hjelpen frem til alle som trenger det, sier hun.
IStockPhoto