Frykten for barnevernet er stor i det afrikanske miljøet i Bergen, skrev BT i går. Mange afrikanske mødre føler seg misforstått og maktesløse i møte med barnevernet.

— Afrikanske kvinner opplever barnevernet som fiende, sier kongolesiske Idrisse Mukaya, leder for Afrikanske kvinners organisasjon (AKO).

Før jul ba AKO om et møte med barneverntjenesten i Bergenhus. Målet var et bedre samarbeid mellom barnevern og minoritetsmiljøer.

— Vi ønsker å forstå hvordan barnevernet arbeider og tenker, slik at vi kan samarbeide om en god oppdragelse for våre barn, sier Mukaya.

— Men barnevernet må gjøres mer forståelig for minoritetsfamilier.

- Visste ikke frykten var så stor

Rykter og skremselshistorier om barnevernet florerer i det afrikanske miljøet i Bergen. På møtet før jul fortalte 20 flyktningkvinner om angsten for at barna kan bli tatt fra dem.

Barnevernkurator Marte Fylkesnes ved barneverntjenesten i Bergenhus var til stede på møtet.— Vi var ikke klar over at frykten var så stor. Møtet var veldig nyttig for oss, sier hun.

Nå vil de bli flinkere til å informere flyktninger i bydelen om hva barnevernet er. Et eget prosjekt skal finne ut hvordan.

— Å gå i dialog og bli flinkere til å informere er helt nødvendig med tanke på det disse kvinnene formidlet til oss. Barnevernet trenger også å øke sin kompetanse når det gjelder å se ressurser i minoritetsfamilier, sier Fylkesnes.

- Vant til at klanen ordner opp

Et økende antall bekymringsmeldinger gjelder barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Mange av disse familiene kommer fra land uten barnevern.

— De har vært vant til at storfamilien eller klanen ordner opp. Mange er i tillegg lite lesekyndige og uten tilgang på annen informasjon enn den som blir muntlig overlevert i ulike miljøer, forklarer barnevernsjef Svanhild Alver i Bergenhus.

Mange har dessuten lav tillit til byråkratiske systemer; en skepsis de har med seg fra hjemlandet.

- Vi har samme mål

Barnevernet i Bergenhus bruker generelt mye tid på å forklare minoritetsfamilier hva barnevernet er og hvordan det arbeider. Nå vil de finne nye og bedre måter å gjøre dette på.

— Dersom det eksisterer mange skremselshistorier om barnevernet, er det lurt å prøve å gi mer generell informasjon. Det ville være forferdelig dersom noen var så redd for barneverntjenesten at de gikk under jorden, sier Alver.

Nylig tok barnevernet initiativ til et nytt møte med de afrikanske kvinnene.

— Vi trenger å bli flinkere, og ønsker å lære og lytte til deres råd, sa Fylkesnes til representantene fra Afrikanske kvinners organisasjon.

— Vi har samme mål. At barna skal ha en god barndom. Derfor ber vi dere om å samarbeide med oss, svarte Idrisse Mukaya.

- Vær kritisk til bekymringsmeldinger

De afrikanske kvinnene etterlyste bedre informasjon om norsk barnevern til nye flyktninger, samt mer hjelp og veiledning for å forstå foreldrerollen i Norge.

— Det viktigste er at barnevernet kommer inn med informasjon og hjelpetiltak før problemene oppstår, sa Gbessay Paasewe fra Liberia.

Mukaya ba barnevernet være mer kritiske til bekymringsmeldinger.

— Ta dere god tid for å forsikre dere om informasjonen er rett. Bekymringsmeldinger har ødelagt livet til mange afrikanske kvinner, sa hun.

Victoria Andrews fra Liberia var opptatt av at afrikanske foreldre viser kjærlighet på andre måter enn norske.

— Vi er mindre fysiske. Vi klemmer ikke og kysser ikke barna våre så ofte som dere, men det betyr ikke at vi slår dem eller ikke er glad i dem, sa Andrews.

— Dette må barnevernsarbeidere være oppmerksomme på, når de observerer samspillet i afrikanske hjem.

- VÆR KRITISK: Idrisse Mukaya ber barnevernet om å sjekke bekymringsmeldinger nøye. - Slike meldinger har ødelagt livet til mange afrikanske kvinner, sa hun.