– Ekstrautgifter som følge av tvangsvedtak i barnevernet, gir oss i år betydelige ekstrakostnader. Resultatet kan bli at vi må kutte andre poster på budsjettet, sier ordfører Jon Askeland (bildet).

Hittil i år har barnevernet i Radøy gjort syv tvangsvedtak for plassering utenfor hjemmet. Det har så langt gitt kommunen tre millioner kroner i ekstrautgifter.

Nå slår ordføreren alarm overfor sentrale myndigheter.

– Det er urettferdig at kommunene selv må dekke betydelige kostnader til barnevernet. Staten burde hatt bedre refusjonsordninger, sier han.

Må dekke alt selv Slik reglene er i dag, må kommunene dekke alle utgifter til barnevernstiltak i egen kommune. I tillegg betaler kommunene en egenandel på gjennomsnittlig 33.000 kroner i måneden som skal dekke kostnader for plassering utenfor hjemmet i andre kommuner. Resten dekker staten.

Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet har i løpet av årene 1999 til 2008 økt fra 56.332 kroner i måneden til 85.706 kroner.

– Vi kjenner denne problemstillingen godt. Mange småkommuner sier at de sliter økonomisk på grunn av økte utgifter, sier rådgiver Anne Jensen i KS (Kommunenes Sentralforbund).

De siste ti årene har tallet på barnevernsbarn under tiltak økt med nesten 50 prosent.

– Det er klart dette har stor innvirkning på sosialbudsjettene mange steder, særlig fordi det dreier seg om uforutsette utgifter. Vi opplever også at det oppstår uenighet mellom stat og kommune om hvem som skal betale regningen, sier Jensen.

Når en kommune går inn med tvangstiltak i en barnevernssak, det vil si at barnet blir plassert utenfor hjemmet, er det hjemkommunen som har det videre økonomiske ansvaret i saken, også ved flytting til en annen kommune. Ansvaret opphører først når barnet er 18 år.

Mye penger I juni skal kommunebudsjettet på Radøy revideres.

– Det blir umulig å få endene til å møtes uten å kutte til sammen halvannen million kroner i det øvrige kommunale tjenestetilbudet. For en liten kommune som Radøy er dette mange penger, sier en bekymret ordfører.

Askeland har flere ganger diskutert problemet med kolleger i andre kommuner. Nå håper han å få reist en prinsipiell debatt om hvor stor andel kommunene skal dekke.

STERK ØKNING: På ti år har antall barn under tiltak fra barnevernet økt fra 30.000 til 44.000. For småkommunene betyr dette en kraftig ekstrautgift.
Silje Katrine Robinson (arkivfoto)