I dag har den nå 19 år gamle jenten store psykiske problemer. Psykologen hennes mener at misbruket har skadet den emosjonelle og sosiale utviklingen hennes, og konkluderer med at jenten vil ha behov for terapi i flere år fremover.

Barnefaren ble denne uken dømt til fire og et halvt års fengsel. I dommen kommer Midhordland tingrett med kraftig kritikk av barnevernet i familiens hjemkommune. Deres unnfallenhet førte til at misbruket av jenten fikk fortsette i flere år.

Redselsregime

Den 19 år gamle jenten og hennes to søsken vokste opp i et hjem preget av vold, rusmisbruk og seksuelle overgrep. Barna ble banket opp og fryktet sin voldelige far. De fikk ingen støtte av mor. Hun var svært alkoholisert, og drakk i perioder så mye at hun ikke var i stand til å se eller høre hva som foregikk i barneværelset.

Midhordland tingrett skriver i sin dom at etablerte et «redselsregime», og lot sin datter leve i dette.

«Fornærmede har i hele sin oppvekst levet i frykt og redsel for sin far og hun er i realiteten frarøvet hele sin barndom», heter det i dommen.

Retten fant det bevist at 46-åringen hadde forgrepet seg på datteren regelmessig i perioden 1988 til 1998. Jenten var bare fire år gammel da faren første gang tvang henne til å tilfredsstille ham seksuelt. Den gang fikk hun ti kroner i betaling, senere var eneste belønning at hun slapp å få bank.

I retten fortalte 19-åringen at hun en gang nektet å etterkomme farens grusomme krav. Han svarte med å gi henne et knyttneveslag i ansiktet.

Retten legger til grunn at mannen forgrep seg på datteren hver helg i flere år og at han alltid var beruset.

Datteren våget først å fortelle om overgrepene etter at hun var flyttet hjemmefra.

Sviktet radikalt

Jentens redselsfulle barndomsskildringer står i sterk kontrast til barnevernets innsats i saken.

I 1993 var det så åpenbart at noe var galt at privatpersoner ba barnevernet gripe inn. Dermed ble det satt inn en tilsynsfører i hjemmet. Etter to år ble saken avsluttet, tilsynsføreren hadde da vært på flere uanmeldte besøk hos familien, og var bekymret over det hun hadde sett.

I sin rapport skrev tilsynsføreren at hun trodde forholdene i hjemmet ikke var så idylliske som foreldrene ga uttrykk for. Hun var bekymret over mor og fars alkoholmisbruk, og konstaterte at barna ble stadig mer isolert. Hun utelukket ikke at de var utsatt for vold.

Da tilsynsføreren vitnet i retten fortalte hun at forholdet ikke ble fulgt opp på grunn av kapasitetsproblemer. I denne perioden hadde barnevernet svært mange saker som ble prioritert foran denne.

Midhordland herredsrett er nådeløse i sin karakteristikk av barnevernets innsats.

«…barnevernet i (navnet på kommunen) sviktet radikalt da de i 1995 la bort saken til tross for tydelige tegn på omsorgssvikt. Tilsynsfører fungerte åpenbart ikke fordi hun hadde for mye å gjøre og bare kom på sjeldne besøk, og andre tiltak ble ikke vurdert.»

Helse— og sosialsjef i den aktuelle kommunen ønsker av hensyn til taushetsplikten ikke å uttale seg om saken. På generelt grunnlag sier han:

— Om barnevernstjenesten får kritikk vil vi selvfølgelig evaluere vårt arbeid og se hva vi kan gjøre bedre.