Les også: Linn sparte tusener på bruktkjøp

Hvert år fødes det rundt 62.000 barn i Norge. Det betyr mye penger i kassen for babyindustrien. Årlig omsettes det barneutstyr for nærmere to milliarder kroner i Norge, inkludert bruktmarkedet.

Ny bil og bolig

— Når man får barn får man en ny type forbruk, sier forsker Ragnhild Brusdal ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Tidligere i høst ga hun ut boken «Små keisere - barn og forbruk i verdens rikeste land», sammen med Ivar Frønes.

I arbeidet med boken ble hun svært overrasket over hva nybakte foreldre var villige til å bruke penger på for å bekrefte sin nye status som familie.

— Gjennom barnet forteller man omverdenen hvordan man takler foreldrerollen. Er man gode foreldre, bruker man mye penger på gi barnet riktig mat, riktige klær og sikre produkter, sier Brusdal.

Med familieforøkelsen følger det også en lang rekke utgifter som ikke direkte er knyttet til barnet. Det kan være at man flytter til ny bolig, eller kjøper ny bil.

— På mange måter starter man et nytt liv når man får barn, sier Brusdal.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

Barn som signalvare

SIFO presenterer hvert år det de kaller et standardbudsjett, som viser alminnelige forbruksutgifter for en nøktern husholdning. Ifølge standardbudsjettet må man regne med nærmere 40.000 kroner i direkte utgifter i barnets første leveår.

— Denne summen tar utgangspunkt i hva barnet faktisk trenger. I tillegg blir barn brukt som signalvare utad for familien. Hvis du har behov for spesielle signalvarer, for eksempel en spesiell barnevogn, blir det fort mye dyrere, sier forskningsleder Elling Borgeraas ved SIFO.

Utgifter til barnehage er ikke tatt med for barnets første leveår. Heller ikke økte boutgifter ved kjøp av større bolig er tatt med i regnestykket.

— I snitt har vi regnet ut at et barn koster rundt 1,4 millioner kroner fra fødsel og frem til 18-årsdagen. I tillegg kommer alt det barnet får i gaver av besteforeldre og andre, sier Brusdal. Les også: Linn sparte tusener på bruktkjøp

Betaler for sikkerhet

Ragnhild Brusdal mener dagens barn har fritidsaktiviteter som er kommersialisert og organisert.

— Mange deltar i organiserte fritidsaktiviteter som koster penger. Det skal kjøpes utstyr som hjelm, knebeskyttere, trøyer, leggskinner, pluss inne- og utesko. Dessuten skal foreldrene kjøre barnet til og fra treninger og kamper. Alt koster penger, sier forskeren.

Fokuset på sikkerhet er også viktigere i dag enn tidligere.

— Nybakte foreldre er gjerne litt nervøse og usikre, og sikkerhet er veldig viktig for de fleste. Mange kjøper det dyreste, fordi de regner med at produktene er sikrere og tryggere enn billigere varer, sier forskeren.

Sikkerhetsfokuset omfatter alt fra rene og naturlige ullklær, til innretninger for å holde dolokk nede, avanserte babycaller og madrasser som registrerer om babyen puster.

På toppen av dette er mange villige til å bruke mye penger på at barnet skal følge moten. Brusdal har sett eksempler på at foreldre har kjøpt designerjeans til 1000 kroner eller en Burberry-kåpe til 2500 kroner til den nyfødte.

— Det lille barnet er mest opptatt av å ha det bekvemt, og merker nok ikke forskjell på om den ligger i en sparkebukse fra Dior eller en body fra Hennes & Mauritz. Det beste for barnet er faktisk arvede klær, som er gamle og utvaskede. Nye klær har nemlig tilsetningsstoffer som bør vaskes ut før bruk, sier Brusdal.

Sparetips? Del dem med leserne her.

HÅVARD BJELLAND