— Skal du lese hele boken for oss? Det lurer en liten gutt på når forfatter Anne B. Ragde tar frem sin «Pappa er et surrehue!» og blar opp på første side. Ikke godt å si om han blir oppstemt eller oppgitt ved tanken, men den levende interessen er det ingenting å si på.

Anne kan berolige (eller skuffe) ham, og forklarer at hun skal lese litt og fortelle mest. Så kommer historien om Janna og hennes rotete pappa, som snart er 40 år og er blitt så gammel at han tuller vekk både bilnøkler, fjernkontroll, solbriller og lommebok.

Og kanskje er det mange blant publikum som har akkurat en sånn pappa hjemme, for barnefnisene kommer nesten like tettpakket som sidene i en roman.

En guide til norske forfattere får bokbadebarna på kjøpet:

— Forfattere er faktisk helt vanlige mennesker. Hvis dere vil, kan dere gå bort og klappe forsiktig på dem og snakke med dem etterpå, oppfordrer bademester og forteller Liv Gulbrandsen.

Tigerjakt på sletten

Bademesteren vet å engasjere unge og eldre bokbadere, og får alle til å øve på sirkuskunster ved å løfte hendene og føre dem mot hverandre over hodet.

— Voksne, vær flinke! formaner hun og kaster de badende ut i en fantastisk fortelling om Kristel fra Bergen, som var så vakker at foreldrene besvimte da hun ble født, men hadde verdens mest forferdelige stemme.

Gjestene trenger heller ikke mye overtaling for entusiastisk å ta del i en heseblesende jakt på vestlandske fantasitigre gjennom siv, over broer og langstrakte sletter og i mørke huler.

Ikke ordentlig skummelt

Med den opplevelsen bak seg, er det bare naturlig å gå over til Hanne og Klaus Hagerups nye bok som heter nettopp «Skummelt».

En rekke nølende hender i salen viser at det ikke bare er forfatterne som av og til blir litt engstelige. Hanne er til og med redd for spøkelser, selv om de ikke finnes.

Enda verre står det til med hovedpersonene i «Skummelt», gutten Ingebrigt og pinnsvinet Karsten. De er så redde for alt mulig at de må lage lister for å holde rede på alt sammen. Karsten er aller mest for å stikke noen med piggene sine, og har lært seg å trekke dem inn slik at alle tror at han er et hamster.

Så skummelt blir det til slutt at Forfatter-Klaus er nødt til å reise seg opp når han skal lese høyt fra boken.

— Skumle bøker er gøyest, smiler Henriette Jensen og Helene Uthaug etter at badet er ferdig. For liker å lese, det gjør de. Kanskje spesielt når det er lesekonkurranser på skolen, men ellers også.

— Vampyrbøker er morsomme, mysterier også. Det er ikke skummelt på ordentlig, nemlig, bare spennende, forklarer venninnene.

Men etter badet ble forfatterne stort sett stående uklappet og alene, uten barnebesøk. Kanskje er de litt skumle selv også?