— Å flytte den planlagte barnebyen til en annen kant av landet er en av flere aktuelle problemstillinger, sier generalsekretær Svein Grønnern i SOS-barnebyer.

Torsdag og fredag møtes styret i organisasjonen, og skjebnen til det som skal bli landets første barneby står på dagsordenen. Etter det BT forstår vil det også bli drøftet å skrinlegge helt ideen om en norsk barneby.

«Ikke udekket behov»

Bakgrunnen er et brev signert Geir Kjell Andersland, regiondirektør i Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region vest.

I brevet fastslår Andersland at han ikke ser noe behov for en SOS-barneby på Vestlandet.

«Dette betyr ikke at det aldri vil være aktuelt å vurdere plassering i en barneby, men at barneby ikke fremstår for oss som svar på et udekket behov.» skriver Andersland.

I en samtale med Bergens Tidende utdyper Andersland denne formuleringen ved å vise til hvordan det norske barnevernet er organisert.

«Førstelinjetjenesten» i barnevernet er kommunens ansvar. Alt som handler om å støtte familiene i omsorgen for barna, eventuelt å plassere barna i et fosterhjem hører til kommunenes oppgaver.

Først hvis barna trenger ytterligere hjelp, trår det regionale barnevernet til. Da kan det bli snakk om å gi barna plass i et forsterket fosterhjem. Eller som en siste løsning; plass på en institusjon.

— Målet er å gi flere barn hjelp i egen familie, eller i noe som likner en familie. Alle politiske signaler peker i den retning, sier Andersland.

I gråsonen

Midt oppe i dette kommer SOS-barnebyer med et tilbud som verken er fosterhjem eller institusjon. I samråd med Bufetat er SOS-barnebyer kommet til at barnebyen likner mest på en institusjon. Derfor blir det Andersland og hans stab som skal godkjenne barnebyen og beslutte å kjøpe tjenester derfra.

Etter flere urovekkende e-poster og telefonsamtaler skrev generalsekretær Grønnern for to uker siden et brev til Andersland og etterlyste etatens offisielle holdning. Signalene sa nemlig at region vest ikke så behov for noen barneby.

Andersland har nå skriftlig bekreftet det.

— SOS-barnebyer er velkommen hit, men jeg kan ikke garantere at vi vil bruke dem, sier Andersland.

Svein Grønnern er overrasket.

— Vårt inntrykk fra kontakt med førstelinjetjenesten i barnevernet er at behovet, også i Bergen, er stort for en barneby, sier Svein Grønnern til Bergens Tidende.

- Sak for Stortinget

Den planlagte barnebyen i Bergen er særlig tenkt for søskengrupper, barn med fremmedkulturell bakgrunn og barn i aldersgruppen fire til 10 år med betydelige skader og problemer.

For 2005 har ikke Bufetat behov for å plassere verken søskengrupper eller fremmedkulturelle barn. Av 240 institusjonsplasser som er kjøpt av private aktører, er det 5 barn under 10 år.

Geir Kjell Andersland mener spørsmålet om hvordan barnebyer skal inngå i det norske barnevernet, er en sak som Stortinget og regjeringen bør drøfte.

— En løsning er at det kommer et regelverk tilpasset barnebyen. En annen løsning kan være at barnebyen tar inn barn som er eldre enn 10 år. Det er 11-12-åringene vi sliter å finne fosterfamilier til, ikke de små barna, sier Andersland.