Dessuten bodde han i samme gate som Audun Hetland en gang hadde bodd. Erling Renså Henriksen (38) vokste opp i Professor Dahls gate 7 på Eidemarken. Eller 22. rode, nr. 157 som var betegnelsen på huset da oldefaren Fritz Bødtker overtok det i 1913. En lykkelig barndom og ungdomstid med kjuaguttens rampestreker, gjømmespell, «en gang ani», Hansa-merker, kattepinn, Apache-sykkel, gatekamper og Wesselengens Bataljon.

I et strøk av Bergen der du på den tid fremdeles kunne kjenne sneken av kaggene og se løktemenn luske rundt på morgenkvisten.

I dag bor Erling Henriksen «i eksil» i rekkehus på Tjørnhaugen på Bønes, sammen med ektefelle Benedikte og barnene Fredrik (8), Petter (6) og Maren (3).

Men så knyttet til «Proffen» og Eidemarken er bygutten, at han like godt har skrevet historien om glade guttedager i en verden hvor internett, Big Brother og stand up-komedie ennå ikke var oppfunnet.

Men samtidig om et Bergen der det fremdeles var grisematmenn, kaggetømmere, isbarer som het «Leifen» og «Sputnik», grønne lastebiler og byoriginaler.

«Eidemarken — en bydel - en barndom» er tittelen på det nesten 90 sider tykke heftet. Omslaget har Henriksen utstyrt med et gammelt bilde av storebror Trond og seg selv i beste 17. mai-stas - med tyrolerhatter med fjær i på toppen!

Gave til neste generasjon

— Kulturhistorie, sier han om strøket nedenfor Skanselien, når vi går opp noen barndomsløyper med kjuagutten som kjentmann.

— Mimreheftet har han skrevet for at neste generasjon - hans barn ikke minst - skal få et inntrykk av hvordan det var å vokse opp i Bergen og på Eidemarken i 1960- og 1970-årene.

— Der lå en gang Skansen Skofabrikk, peker han når vi passerer en boltet dør på hjørnet av Øvre Blekeveien 15.

— Og der gikk jeg på søndagsskole, forteller han når vi runder ned til tidligere Korskirkens menighetshus i krysset Ole Eides gate-Øvre Blekeveien.

— Og lurer leseren på hvor Eidemarkens grenser går, så er det i sør ved Skansegaten, mot vest langs Øvre Blekeveien, ved Krohnengen skole mot nord - og omtrent ved «himmeltrappen» mot Skanselien i øst

— Og i Claus Fastings gate ble et kvartal kalt for «sognebyen», for der bodde så mange innflyttere, men det var lenge før min tid.

— Og der oppe, i nummer ni, der Borghild Olsmo bodde, var strøkets aller siste kaggedo, husker han.

Historie og minner

— Erindringene fra oppveksten på Eidemarken er en blanding av historisk fremstilling og egne erindringer, forteller Henriksen. Heftet innledes med kapitler om Eidemarkens historie og barndomshjemmets forskjellige eiere 130 år bakover i tid.

Professor Dahls gate 7, som var bygget i 1870, ble kjøpt av hans oldefar Fritz Bødtker i 1913. På det meste huset de tre etasjene fire familier med til sammen 30 personer, ifølge folketellingen fra 1891.

Før det hoppes inn i samtiden, med skildringer av det Bergen vi kjenner fra den nære fortid. Guttedager med fisking i Skansevannet, radio Lux, fotballspill på Spyttaen, Festus på tv, gatekriger mot guttene i «Torden» og snopebesøk hos legenden Erichsen i Karl J. Erichsens Kolonial og Fetevarer i Tordenskjolds gate 12. Nero og Banankrem, for eksempel.

Men også minneverdige kapitler om strøkets originaler, som «Lynet» og «Tippe-Leifen» - og om Fløibanen, Fjellveien, isbarene og allehånde butikker.

Og 17. mai'er med salutt fra Skansen og sekkeløp og potetløp på Krohnengen skole. Det var tider, det.

Fortid og nåtid

— Livet den gang var et enestående samspill mellom fortid og nåtid, mellom mennesker og miljøet de bor i. Det er mitt håp at noe av balansen i dette samspillet må kunne gjenopprettes, skriver Henriksen i et etterord, og avslutter stilrent med et vers fra «Ka e' det mot Bergen?»:

«Ta en tur i gamle Bergens trange smau/her er rare hus og hytter på hver haug./Koselige klynger av små dukkehus/kjærlig mot hverandre, de er sikkert dus.»

I hvert fall på Eidemarken.

FORSVUNNET BUTIKK: På 1960-tallet hadde Eidemarken drøssevis av butikker. Akkurat her, i Tordenskjolds gate, lå en gang fetevarebutikken til legenden Karl J. Erichsen. Sporløst forsvunnet i dag, kan Erling Renså Henriksen slå fast. FOTO: EIRIK BREKKE