RUNE SÆVIG (foto)

Vi oppdager flere kunstverk med flettet papir. Pent, glanset papir er benyttet. Her er kvadratisk mønster og ganske små kvadrater i mange av dem. Slikt er ikke gjort i en håndvending. Arbeidet krever både flid og tid.

Fine mønster

— Fletting var veldig mye brukt i barnehagen før i tiden. Barna kunne flette ganske fine mønster, forteller Gerd Wicklund-Hansen. Hun gikk selv i barnehagen fra 1930 til 1933 og minnes at hun likte flettingen.

Mest vanlig var det å flette mønster. Det som ble flettet, kunne bli limt på en notisbok eller en skrivebok og gitt som gave til mor, far eller andre. Noen flettet også bilder. Veldig alminnelig var det dessuten å flette møbler, særlig små stoler. Pinner så store som tannpirkere var gode hjelpemidler.

— Drømmen var å få begynne å lage møbler. Da steg vi i gradene. Virkelig populært var det, minnes Gerd Wicklund-Hansen, som blant annet laget flettemønster til sin bestefar.

De glansede papirarkene kom fra Nederland. Her var Montessori- og Frøbel-tradisjonen sterkest. Mye ble kjøpt som halvfabrikata. Det var mulig å kjøpe papirstrimler i bunker, samt klype til å flette med. Forsiktig trakk barna strimlene gjennom.

Sydde på papp

Å sy på papp var også ganske vanlig. Selv kom Gerd Wicklund-Hansen så langt at hun sydde på stoff før hun gikk ut av barnehagen. Hun husker en liten duk med en and hun broderte på som motiv. Barna tegnet ikke mønsteret selv. Det var ferdig på forhånd. På barnehageutstillingen legger vi merke til flere slike mønster i papp. Hullene var laget ferdig. Utfordringen for barna var å trekke tråden gjennom hullene.

— Noen har ment at barna den gang ikke fikk oppleve så mye av dagens skaperglede, men jeg tror de fikk med seg noe annet verdifullt. De lærte ulike syteknikker. Dermed ble barna flinke til å brodere. Vel kunne selve innlæringen være litt kjedelig, Men barna lærte å mestre noe og hadde glede av det de gjorde, påpeker Gerd Wicklund-Hansen.

I dag lærer ikke barna teknikken og får dermed heller ikke inn grunnleggende syferdigheter. Det bekymrer henne. Selv trivdes hun godt i barnehagen, men syntes ikke alltid det var like trivelig på skolen. Og kreativiteten hun fikk med seg fra barnehagen drepte slett ikke gleden ved å skape noe. Fortsatt skaper hun. Før jul brukte hun melkekartonger og sydde pynt til juletreet.