• Jeg vil bli astronaut når jeg blir stor, forteller 2. klassingen Tarjei Kvamme. Det har han skrevet i mappen sin. Elevmappene er det mest konkrete du ser av en helt ny metode som er tatt i bruk ved noen skoler i Bergen.

Mappen til Tarjei Kvamme røper også at han vil bli første nordmann på Neptun.

— Du kan få bli med og ta bildene, sier han til fotografen.

Personlige kunstverk finnes i barnas nye mapper. Du er heldig om du får se. Her finnes spennende innhold. Det beste barna har laget. Elever, foreldre og lærere fascineres.

Ny metode

Nordnes skole tok i bruk den nye metoden i fjor.

Erfaringene er gode. I år har samtlige skoler i Bergenhus bydel begynt å bruke den nye metoden etter initiativ fra oppvekstsjef Erik Hatlem.

Alle lærere er kurset.

Barn er kreative. Deres kunstverk er det du raskest legger merke til i mappen. Men innholdet er mer spennende enn som så. Her får du vite litt om hva barna vil lære eller hva de tenker om fremtiden. Men først og fremst vil du ane hva barna er flink til eller interesserer seg mest for.

I mappen til 1.klassingen Isa Ottesen står det at hun har lyst til å bli dyrlege. Både hun og Tarjei synes det er kjempegøy på Nordnes skole, særlig i friminuttene. Begge liker gymnastikktimen. Tarjei begynner å like norsk.

Han har lyst til å skrive mer.

Noen røde hjerter er hengt på en snor, andre er festet til tavlen. 1. klasse har ganske original julekalender i år. Gaver til elevene har de også. For tiden arbeider de med bokstaven M.

Elevene velger selv

Hvert eneste halvår legges det beste eleven har laget, inn i mappen. Elevene velger selv ut det de vil legge inn fra den store permen der de samler alt de arbeider med. Vil de bytte og legge inn noe annet de er mer fornøyd med 14 dager etter, er det fullt mulig, men elevene må begrunne valget.

— Noe de la inn i fjor, smiler elevene av alt nå. Det interessante er ikke minst at de ser sin egen utvikling, påpeker lærerne Svein Ola Lillestøl og Mona Sørhaug i samtale med Bergens Tidende.

Portfolio heter metoden med bruk av egne mapper. Den kommer opprinnelig fra New Zealand og tas nå i bruk verden over. Skolene i Bergen har særlig hentet inspirasjon fra skoler i Rogaland og Sverige.

— Fordelen med metoden er at elevene får se hva de kan få til. De motiveres til innsats og kan på en ny måte ta del i egen læring, mener de to lærerne. Dessuten er mappen et godt utgangspunkt for samtale med foreldre. Undervisningen blir mer spennende og læreplanen fra 1997 gripes på en ny måte, mener de to lærerne. De er i startgropen, eksperimenterer og ser at her er mange muligheter.

Første lekse

Allerede på førskoledagen fikk 1. klassingene sin første lekse. De skulle skrive om seg selv og sin familie. Noen ord om hva de er flinke til, hva de vil lære og hva de liker å leke skulle de få en til å notere ned. Dermed ble lærerne raskt litt mer kjent med elevene.

— Den nye metoden hjelper oss til å se den enkelte elev bedre. Dermed blir også tilpasset opplæring mer enn fine ord, understreker Svein Ola Lillestøl og Mona Sørhaug.

Mange forbinder skolen med røde blyanter. Alle feil ble avslørt og de var sørgelig mange. I arbeidet med den nye mappen, legges vekten på det eleven kan. Det er elevenes gode sider som løftes frem.

Mange førsteklassinger er skuffet etter noen uker på skolen. De trodde de skulle lærer å lese, skrive og regne med en gang. De to lærerne har satt opp en lang rekke delmål for undervisningen i 1. og 2. klasse når det gjelder sosiale ferdigheter, norsk, matematikk og andre fag.

Selvkontroll

For sosiale ferdigheter skal elevene i 1. klasse blant annet krysse av når de har lært å rydde, takke, være en god venn eller kan være med å opptre. I norsk krysser de av når de kan rime, kan lytte ut hvor mange stavinger et ord har eller har vært med på tekstskaping.

I matematikk er kjennskap til tegn og figurer like viktig som tall. I andre fag kan elevene krysse av på 21 ulike mål som når de har hørt om Jesu fødsel, har vært med på forskning, kan telle til ti på engelsk eller kan lage en komposisjon.

Dermed blir det klarere for elevene hva de skal lære og de kan og selv kontrollere om de har lært det.

EGNE MAPPER: Isa Ottesen og Tarjei Kvamme synes det er fint at de kan legge det de vil spare på, i mappen. Her samtaler de med lærer Svein Ola Lillestøl.<p/>FOTO: TOR HØVIK