Organisasjonens hjelpearbeid blant barn og ungdom er blitt enda mer effektivt etter at e-post-tjenesten ble opprettet for halvannet år tid siden.

Når barn tar kontakt på Røde Kors telefonen, bruker de ofte lang tid på å ”prøve ut” den voksne personen som tar telefonen. Barn og ungdom ringer gjerne mange ganger før de tør å snakke om alvorlige problemer.

Alvorlige problemer

E-postene til www.korspahalsen.no, derimot, er rett på sak.

– Vi mottar vi aldri ”utprøvende” mail. Svært mange av henvendelsene vi får er av alvorlig karakter, sier Irmelin Bødtker Christensen i Hordaland/Bergen Røde Kors.

Hittil i år har organisasjonen mottatt 1965 e-poster fra barn og ungdom. Mange av de samme problemene går igjen.

  • 79 e-poster om store psykiske problemer
  • 71 om misnøye med egen kropp
  • 66 om alvorlige spiseforstyrrelser
  • 57 om alvorlig mobbing
  • 45 om selvmordstanker
  • 42 om selvskading
  • 8 om voldFlere krisetelefoner

Antallet henvendelser via e-post har økt med nærmere 30 prosent siden i fjor, men fortsatt er Røde Kors-telefonen mer brukt. Hittil i år har frivillige medarbeidere svart på 16.281 telefoner:

  • 322 om alvorlig mobbing
  • 95 om vold
  • 90 om psykiske problemer
  • 53 om selvmordstanker
  • 33 om selvskading
  • 27 om spiseforstyrrelserGjennomsnittsalderen til barna som ringer, har steget fra 14 til 15 år siden i fjor. På mail er alderen gått ned fra 14 til 13 år.

Alle som ringer, møtes av tålmodige og godt kvalifiserte frivillige, og får vite hvor de kan søke mer hjelp.

Under kan du lese et utvalg spørsmål som barn har sendt inn til korspahalsen.no, og svarene de har fått. (Tekstene er til dels satt sammen av ulike henvendelser, for å ivareta barnas anonymitet. Svarene er noe forkortet.)

Jeg er en gutt på snart 14 år. Moren min slår meg når hun blir sint. Det skjer nesten hver dag. Hva skal jeg gjøre? Jeg orker ikke ha det slik lenger ...

Hei!

Så fint at du skriver til Kors på halsen om hvordan du har det. Det syns jeg er modig gjort av deg. Du forteller at moren din slår deg, og spør hva du skal gjøre. Jeg tenker at det må være vondt og vanskelig å være deg, og jeg kan forstå at du ikke ønsker å ha det slik lenger.

Du skal vite at voksne ikke har lov til å slå barn i Norge, uansett hva som er grunnen for at de gjør dette. Man har rett til å få hjelp når man har det slik som du beskriver.

Hvordan vil det være for deg å fortelle til noen voksne at moren din slår deg? Det kan være til helsesøster, en lærer, slektning eller andre du stoler på. På denne måten slipper du å bære på dette alene, og du kan få hjelp til å få det bedre. Kanskje er det også slik at moren din trenger hjelp fra noen?

Hvis du har lyst til å snakke med en voksen helt anonymt først, kan du ringe til Røde Kors telefonen for barn og ungdom tlf. 800 333 21. Telefonen er åpen mandag til fredag mellom kl. 14 og 20. Det er gratis å ringe både fra fast telefon og mobil/kontantkort med chess, telenor, tele2 og NetCom abonnement.

Håper svaret mitt var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen Kors på halsen

Hei, jeg er en jente på 16 ½ år som sliter med selvmordstanker og driver med selvskading. Pleier å rispe meg på armene med en saks. I det siste har jeg kuttet meg dypere og dypere, for bedre å kunne kjenne smerten. Har vært til psykolog, som bare spurte hva jeg tenkte. Følte han ikke helt forsto meg. Har òg en del problemer hjemme. Har dere noen råd?

Hei!

Så bra at du skriver til Kors på halsen om det som er vanskelig. Du forteller at du har selvmordstanker, driver med selvskading og at du har problemer hjemme. Jeg vet ikke hva som er bakgrunnen for dette, men tenker at du gjerne har opplevd en del vonde ting i livet ditt. Stemmer det?

Mange ungdommer som har selvmordstanker og skader seg selv, opplever at det nytter å snakke med andre om det som er vanskelig. Du skriver at du har prøvd psykolog, men at du følte han ikke forsto deg. Har du vært til han mange ganger? Ofte tar det litt til å bygge opp tillit til den man skal dele sine innerste tanker med. Samtidig er det viktig at kjemien stemmer. Hva tror du om å prøve en annen psykolog, er det mulig? Eller er det andre du kan snakke med? Det kan være søsken, slektninger, noen på skolen, helsesøster eller kanskje dine foreldre, om problemene hjemme ikke er til hinder for det?

Jeg syns du har vist stort mot ved å skrive hit. Det sier meg at du har ressurser og at du ønsker å gjøre noe for å få det bedre. Det er et godt utgangspunkt! Hvilken hjelp mener du selv at du trenger og hvordan kan du få denne?

Jeg håper at svaret mitt har bidratt til å gi deg noen refleksjoner på veien videre, som kan hjelpe deg til å se noen muligheter i situasjonen.

Hilsen Kors på halsen

Hei Kors på halsen

Her kommer noen spørsmål jeg har lurt på lenge, men som jeg syns er litt flaut å spørre om:

-hvordan onanerer man?

-kan man selv ta bort jomfruhinnen?

Håper dere kan svare meg på dette.

Hei.

Kors på halsen får mange mail fra ungdommer som er nysgjerrige på spørsmål om kropp og seksualitet. Det er naturlig at man er opptatt av dette, og jeg synes det er flott at du tør å spørre i stedet for å gå rundt og lure.

Man kan onanere på flere måter. De fleste jenter onanerer ved å massere seg selv på klitoris. Klitoris er den lille tappen som sitter der hvor kjønnsleppene møtes foran. Den er skjult av en hudfold, og vokser i størrelse når man blir kåt. Noen jenter masserer med fingrene, andre bruker dusjen. Man kan òg onanere ved å fingre seg selv, altså stikke fingeren i skjeden, eller gjøre andre ting som føles godt. Det finnes ingen riktig eller feil måte å onanere på. Man må bare prøve seg frem til det som føles best for en selv.

Når det gjelder jomfruhinnen, kan denne sprekke ved fysisk aktivitet som f.eks. ridning, fingring og tampongbruk. Ettersom jomfruhinner er forskjellige i styrke, kan man likevel aldri vite helt sikkert.

Vennlig hilsen Kors på halsen

Hei!

Jeg er en jente på 14 år, som er 170 cm høy og veier 52 kg. Ønsket mitt er å gå ned til 48 kg før sommerferien. Visst ikke jeg klarer det, kan jeg ikke gå med bikini i sommer. Jeg hater å se kroppen min, og alt fettet som buler ut. Jeg tenker på det veldig mye, og sammenlikner meg hele tiden med andre. Jeg spiser veldig lite, 1-2 måltider for dagen. Noen ganger får jeg dårlig samvittighet visst jeg føler at jeg har spist for mye. Da kaster jeg opp. I det siste har folk kommentert at jeg er blitt veldig tynn. Det kan jeg ikke forstå. Jeg har jo så mye fett og de tjukke lårene. Syns dere dette høres mistenksomt ut? Har jeg en spiseforstyrrelse?

Hei!

Fint at du vil skrive til Kors på halsen om det du lurer på. Du skriver at du veier 52 kg, men at du vil gå ned til 48 kg. Videre skriver du at du hater kroppen din, at du sammenlikner den med andres og at du noen ganger kaster opp maten du har spist.

Det virker strevsomt å ha det slik du beskriver, og kanskje føler du det slik selv også?

Du spør om det høres mistenksomt ut. Mener du da om du har en spiseforstyrrelse? Ut ifra det du skriver tenker jeg at du kan ha en spiseforstyrrelse. Hva mener du selv?

Ettersom du har skrevet til Kors på halsen og spurt om dette, tolker jeg det som om du selv er redd for at noe er galt. Stemmer det? Hvordan vil det være for deg å snakke med for eksempel helsesøster eller lege om dette? Visst du går på helsestasjon for ungdom er dette helt gratis og du trenger ikke å bestille time. Både helsesøster og lege er vant til å snakke med ungdommer som sliter med det samme som deg. De kan gi deg den beste hjelpen slik at problemene ikke får utvikle seg.

Det finnes egne nettsider om spiseforstyrrelser, hvor du kan få mer informasjon om du ønsker det. Webadressene er www.nettros.no (rådgivning ved spiseforstyrrelser) og www.nmsf.no (nettverk mot spiseforstyrrelser).

Jeg håper at svaret mitt var til hjelp for deg.

Hilsen Kors på halsen

PS: Røde Kors trenger flere frivillige. Vil du hjelpe? Ta kontakt med Hordaland/Bergen Røde Kors på telefon 55233210 – mobil 411 45466 eller 930 22200.

HJELPER: Irmelin Bødtker Christensen i Røde Kors svarer på mange henvendelser fra fortvilte barn og ungdommer.
BERGENS TIDENDE