— Som å vinne OL-gull, sier professor Pål Njølstad ved Barneklinikken.

New England Journal of Medicine trykket i går en stor internasjonal diabetesstudie som viser at en viss type barnediabetes kan behandles med tabletter, i stedet for jevnlige insulinsprøyter. Legetidsskriftet er det høyest rangerte tidsskriftet i hele verden.

Forsker og overlege Pål Njølstad har sammen med professor Oddmund Søvik ledet den bergenske forskergruppen. Sammen med forskergrupper fra Paris og Exeter i England vekker de nå internasjonal oppsikt.

— Dette tidsskriftet er med å bestemme morgendagens medisin, og publiserer forskning som alle leger i verden skal vite om, sier Njølstad.

Arvelig barnediabetes

— Tidligere har man trodd at disse diabetespasientene vil være insulinavhengig resten av livet. Hverdagen vil nå bli mye enklere for diabetesbarn som slipper å sette sprøyte opp til fem ganger daglig, forklarer Pål Njølstad.

Den internasjonale studien gjelder pasienter med diabetes på grunn av mutasjoner i Kir6.2-genet. Disse mutasjonene forårsaker mellom 30 og 60 prosent av tilfellene av diabetes som oppstår før seks måneders alder. Denne spesielle typen diabetes ble første gang funnet av Pål Njølstad og hans kollegaer ved Haukeland i samarbeid med britiske forskere i 2004.

— Denne typen arvelig barnediabetes skyldes en helt presis forandring i en faktor i kroppen vår som er med på å lage insulin. Nå vet vi akkurat hvor feilen er, og har testet medikamenter for å se om tabletter kunne brukes i stedet for insulin.

Forskergruppen i Bergen var de første til å bruke det nye behandlingsalternativet, men i 2004 måtte resultatene tolkes med forsiktighet fordi de kun hadde behandlet et fåtall pasienter.

— Vi slo sammen tre studiegrupper for å kunne si noe sikkert om effekten av medikamentet, forklarer Njølstad.

Konklusjonen ble at 44 av 49 pasienter (det vil si 90 prosent) kunne slutte med insulin etter å ha fått sulfonyluretabletter.

Hindrer senkomplikasjoner

— Et annet viktig, og overraskende poeng er at tablettene bedret blodsukkerkontrollen. Det kan hindre senkomplikasjoner i nyrer og øyne for pasienter som har hatt diabetes lenge.

Denne formen for diabetes er en undergruppe av diabetes type 2, og er svært sjelden på norsk nivå. Fordi man ikke har gjort systematiske undersøkelser, vet man ikke hvor mange av de mellom 150.000 -200.000 diabetessyke i Norge som har den aktuelle typen diabetes.

— Det er ingen folkesykdom, men på verdensbasis blir det mange pasienter, understreker Njølstad.

Kunnskapen kan få konsekvenser for behandlingen av også andre typer diabetes.

Forskeren setter ekstra pris på at laboratoriefunnene fra 2004 allerede nå kan forenkle livene til diabetespasienter.

— I dette tilfellet har avstanden mellom forskning og behandling vært uvanlig kort. Det gir stor tilfredsstillelse for oss som forskere.

Forsker og overlege Pål Njølstad