Våt og forkommen sitter hun på kontoret til barnevernsvakten, sammen med en venninne.

Hun orket bare to dager i fosterhjemmet. 14-åringen ble funnet på Bystasjonen av Utekontakten.

Jenten er bare sikker på én ting: Hun vil ikke tilbake til fosterfamilien. Der føler hun seg ikke hjemme. Samtidig mener barnevernet at det ikke er forsvarlig at 14-åringen bor sammen med moren lenger. Også moren har innsett at hun ikke klarer å ta seg godt nok av datteren, og har frivillig gitt fra seg omsorgen.

På mandag kan hun få et tilbud på en passende institusjon. Spørsmålet nå er hvor hun skal bo i helgen. Et akuttsenter på Paradis ser ut til å være løsningen.

— I så fall kan hun bli plassert på tre ulike steder i løpet av fire dager. Det går raskt å få seg en barnevernskarriere, sier Geir Oskar Silseth tørt.

Like etter skjer det noe som snur opp ned på situasjonen.

Kl. 17.15: Kveldsvakten er i gang på barnevernsvakten. De tre på jobb, Margunn Riise Soltvedt, Geir Oskar Silseth og Terese Egelid, går igjennom loggen for å sjekke hva som har skjedd tidligere i uken og kveldens planlagte gjøremål. Det ser rolig ut. To kontrollbesøk er bestilt.

— Men vi vet jo aldri hva kvelden bringer. Ofte er det ganske rolig, andre kvelder går det i ett, sier Soltvedt.

Hun har jobbet ved barnevernsvakten helt siden starten i 1987, og har sett oppgavene forandre seg en del.

— I begynnelsen var vi veldig ofte involvert i politisaker, der politiet hadde kommet over små barn i forbindelse med en aksjon. For eksempel var det vanligere at narkomane hadde barn som måtte plasseres etter at foreldrene var arrestert. I dag har det vridd seg mer over fra små barn til ungdommer. Det tror jeg kan skyldes at barnevernet har større kontroll på situasjonen til de små, og det er blitt vanligere å plassere barna utenfor hjemmet, sier hun.

Kl. 19.10: - Her skal det være, sier Geir Oskar Silseth og sjekker GPS-en en gang til.

Kjellerleiligheten ser forlatt ut, med nedrullede persienner og avslått utelys. Huset ligger tett inntil en sterkt trafikkert vei. Men da Silseth og Egelid ringer på, åpner døren seg.

Barnevernsvakten er på bekymringsbesøk hos et par med en fire uker gammel baby. Helsestasjonen har varslet barnevernet om at de er bekymret for barnet, og stiller spørsmål ved om moren er i stand til å ta vare på det. I slike tilfeller er det viktig å gå på hjemmebesøk for å kontrollere hvordan forholdene er.

Det viser seg at moren ikke er hjemme for øyeblikket. Det er faren som tar seg av barnet, og det gjør han bra, mener barnevernsvaktene.

— Barnet sov fredelig og hadde nettopp fått morsmelk fra flaske. Alt så bra ut for oss, men det er selvsagt viktig å kontrollere når moren er til stede. Derfor avtalte vi et nytt besøk i morgen, forteller Egelid etter besøket.

Hun er lettet over at det ikke ble aktuelt å plassere barnet i beredskapshjem. Før de dro, sjekket de at et hjem sto klart i nærheten i tilfelle det ble plassering.

Over helgen vil foreldrene få tilbud om hjelp fra et mødrehjem. Der kan nybakte foreldre som sliter med problemer få veiledning og lære å ta seg av barnet sitt.

Kl. 20.15: Tilbake på kontoret opplever Silseth å bli brikke i en krangel mellom en far og en mor om samværsretten til deres 10 år gamle datter.

Faren ringer først, og forteller at datteren ikke er kommet med den bussen hun skulle, til tross for at han har rett på samvær denne helgen. Silseth forklarer at dette ikke er noe barnevernsvakten kan gjøre noe med, og anbefaler faren å ta kontakt med sin advokat.

— Dette er en typisk sak som skjer i helger. Foreldre i samværskonflikt anklager hverandre for ikke å ta vare på barnet. Det blir som oftest påstand mot påstand, og vanskelig for oss å gå inn i, sier han.

Like etter ringer moren. Hun har fått høre fra faren at barnevernet er på vei for å hente datteren, og er rasende. Silseth avkrefter at det er tilfelle, og hører tålmodig på hennes anklager mot barnefaren.

Kl. 21.15: Vi er utenfor en villa i en forstad. Nytt bekymringsbesøk, denne gang i den andre enden av skalaen over hvem barnevernet skal ta seg av.

En 16 år gammel gutt har i samtale med politiet gitt uttrykk for at han har tanker om å ta livet sitt. Politiet ber barnevernsvakten snakke med gutten og vurdere situasjonen. Tilbake i bilen forteller Silseth og Egelid om en oppvakt gutt som er plaget av depresjoner og som nylig har havnet i en svært vanskelig situasjon. Han kommer fra en ressurssterk familie som tar seg av ham, og foreldrene mener de har kontroll.

Etter å ha snakket med gutten og foreldrene mener barnevernsvaktene at han ikke trenger å fremstilles for lege nå. Slike avgjørelser er aldri lette å ta, for konsekvensene hvis man tar feil kan bli store. Derfor er personalet drillet i det de kaller akuttsamtaler.

— En viktig oppgave er å snakke med barn og familier som er i krise. Det er viktig å la dem få snakke ut, sier Silseth.

Han skriver i rapporten at han anbefaler at gutten får treffe en psykolog så fort som mulig.

Kl. 23.00: Blant kosedyr og kaffetrakter sitter den rømte 14-åringen på samtalerommet. Planen er å kjøre henne til akuttsenteret på Paradis. Men så endrer altså alt seg.

14-åringens mor blir oppringt og informert om situasjonen. Hun krever å få datteren hjem igjen for helgen. Tidligere i uken gikk moren med på å overlate omsorgen for datteren til barnevernet for en stund, mens hun selv fikk tid til å ordne opp i livet sitt. Nå har hun ombestemt seg, og siden 14-åringen er på en frivillig paragraf i barnevernloven, må barnevernvakten komme til enighet med moren.

— Alternativet er å plassere henne på en tvangsparagraf i kveld. Har vi nok til det? spør Terese Egelid.

— Nei, det har vi ikke. Da må vi kunne vise at hun er i akutt fare, ikke bare en bekymring for hva hun kan komme ut for, svarer Soltvedt.

Mens de to må håndtere telefoner til en bekymret fostermor, den biologiske moren og diverse institusjoner, får 14-åringen og venninnen lov til å ta seg en røyk utenfor. Til slutt skjærer Egelid igjennom med et forslag til løsning:

— Vi kjører henne hjem til moren og sjekker at hun er OK og at datteren går rett i seng. Så følger vi opp med nytt besøk i morgen og på søndag, om nødvendig. Slik kan vi gjøre vårt for at hun skal komme seg trygt gjennom helgen, i hvert fall.

Og slik blir det. Ingen er helt komfortable med løsningen, men det var eneste mulige alternativet. Og det er ofte nettopp det barnevern koker ned til.

Kl. 01.45: Øyenlokkene er tunge og tekopp nummer tre drukket opp. De siste timene har vært fredelige. Rapportskriving fyller tiden. Alle hendelser skal dokumenteres med klokkeslett og hva som blir gjort. Rundt halv ett ringer en barnevernsinstitusjon på Voss og forteller om en beboer som ikke har kommet hjem. Det er rutine i slike saker, ofte dukker de opp i Bergen sentrum.

De tre gjesper og låser seg ut av kontoret. Nå overtar en telefonsvarer for natten, mens Egelid og Soltvedt er bakvakt med mobilen klar. Så er det på'an igjen i morgen. Blir de ikke motløse av all elendigheten?

— Det hender selvfølgelig vi blir oppgitt når vi besøker samme familie over tid og ser at problemene vedvarer. Samtidig vet vi at endring tar tid, og vi ser mange familier som får god hjelp, sier Egelid.

Soltvedt mener det tross alt har skjedd mye positivt innen barnevernet de siste 20 årene.

— Vi må huske på at vi er en liten del av barnevernstjenesten. Vi konsentrerer oss om akuttarbeidet. For eksempel skaffer vi et barn en plassering for en natt eller en helg. Så er det barnevernstjenesten i bydelene som skal ta seg av barnet videre, ofte til det er 18 år, sier hun.

Hva mener du bør gjøres for å hjelpe barn i krise? Legg inn dine kommentarer under!

PÅ RØMMEN: Barnevernsarbeiderne Margunn Riise Soltvedt (til venstre) og Terese Egelid tar hånd om 14-åringen som har rømt fra fosterhjemmet. ¿ Det er ikke alltid fosterhjem er det beste for ungdommer. Noen klarerikke å forholde seg til å ha en ny familie så tett innpå seg, sier Soltvedt.
Amundsen, Paul S.
PARAGRAFER OG BARNESKJEBNER: ¿ For en suppe, sukker Margunn Riise Soltvedt (til venstre). Hun rådfører seg med sine kolleger Terese Egelid og Geir Oskar Silseth om hva som skal gjøres med 14-åringen. Spørsmålet er hvilke paragrafer paragrafer som kan brukes i dette tilfellet. Slike vurderingermå barnevernsvakten gjøre hele tiden.
Amundsen, Paul S.
HJEMMEBESØK: Geir Oskar Silseth er på vei til et hjemmebesøk som er avtalt med familien.
Amundsen, Paul S.
HJEMMEBESØK: Bilene brukes flittig om kvelden.
Amundsen, Paul S.