— Mange av dem som blir voldelige tar alt i denne alderen kontroll over foreldrene sine. Da er det viktig med grensesetting, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk Hun regnes som en av de fremste voldsforskerne i landet, og har i flere år vært tilknyttet Politihøyskolen og Universitetet i Oslo.

Forskning på dem som blir voldelige viser flere fellestrekk:

  • Barna har opplevd manglende grensesetting. De har fått gjøre stort sett som de vil, og er ikke vant til å få nei.
  • Barna har opplevd uro i oppveksten i form av stadig flytting, gjerne i forbindelse med skilsmisse.
  • En, eller begge foreldrene, har misbrukt rusmidler og barnet er blitt vitne til vold, er selv blitt utsatt for - eller har fått utføre vold.
  • Barn som kommer fra oppløste hjem er lettere påvirkbare av kameratflokken, og ledes lettere til rusmisbruk som igjen fører til vold.
  • Mange har diagnosen ADHD, altså de er hyperaktive og trenger en mye tettere oppfølging og klarere grensesetting enn andre barn.

— Dette er bare noen av forholdene som virker inn. Barn som utvikler voldelig atferd finnes i alle samfunnslag. De kommer ikke bare fra hjem med ressurssvake foreldre, sier Bjørnebekk.

Problemet mange barn opplever er mangel på trygghet og kjærlighet. Noen som er til stede og som kan sørge for en trygg ramme.

Bjørnebekk mener mange foreldre begår feil når de lar sine problembarn starte med kampsport for å få ut aggresjonen.

— Foreldrene ønsker at barna skal få holde på med det de trives med, og tillater derfor ofte kampsport. Problemet er bare at barna da lærer å bli enda mer voldelige, sier voldsforskeren.

Hun har heller ikke sans for at det skrikes om flere fritidsklubber.

— Det løser ikke problem. Vi har tvert imot eksempel på at slike klubber avler vold og kriminalitet. Det viktige er ikke å ha en klubb, men hva den inneholder. Det er like viktig med grensesetting her som i hjemmet, sier Bjørnebekk.