• Det er nesten ti år siden sist vi hadde en St. Petersfisk her på Akvariet, sier direktør Kees Ekeli begeistret.

TRUDE HAUG (tekst og foto)

Folk stimler sammen rundt lastebilen som kommer med den dyrebare lasten, en liten St. Petersfisk i en hvit beholder. Lokket løftes, og der ligger den.

— Oppvakt og med utspilte finner, slik en frisk fisk skal være, sier driftsleder Torgeir Kaarbø.

— En blir litt opprømt, smiler han og forteller at Akvariet har prøvd å få en slik fisk mange ganger. Sist kjørte de lange veier etter et eksemplar, men den døde etter to dager.

Det var søskenparet Mats (6 år) og Ane (4 år) Klepsvik Aune som fanget fisken i strandkanten i Bakkasundet i Austevoll med de små fiskehovene sine, sier bestefar Arne Klepsvik på telefon fra Bakkasundet.

På Akvariet er de så glad at fisken ikke er berørt av menneskehender eller skadd på noen måte. Far til barna tømte fisken over i en merd hvor den la seg over og kikket oppvakt opp på Torgeir Kaarbø da han skulle hente den. Og transporten ser ut til å ha gått bra. Fisker kan nemlig også bli bilsyke under transport, forteller Kaarbø.

St. Petersfisken har en flekk på hver side av kroppen. Det er fingeravtrykk etter St. Peter da han satte fisken ut i havet, sier myten. Prikkene er egentlig falske øyne, som er god kamuflasje.

Et kjennetegn ved fisken er at den har kraftige kjever som den kan skyte frem og skape undertrykk og dermed suge til seg bytte. En farlig trutmunn, med andre ord.

Nå skal den vifte med de fine finnene bak ruten og spise gratis mat så lenge den lever.