Liv Røssland gikk lenge rundt og sa at hun «bare var hjemmeværende». Det var SVs Ragnhild Hedemann som fikk henne til å slutte å si det. I dag er husmortittelen mest til pynt. I fire år har politikken fylt opp det meste av tiden hennes. Og 15 år gamle Robin kommer hjem uten at mor tar imot ham. Slik var det ikke på slutten av 80-tallet da Liv Røssland på et internt Frp-kurs tok ordet og fortalte hvorfor hun var med i Frp.

«Jeg er med fordi jeg er hjemmeværende mor, og fordi jeg fortsatt vil være det. Det er bare Fremskrittspartiet som vil gi foreldrene muligheter til å velge.»

Ingen trussel

Røssland var blitt varamedlem til bystyret i 1987, mest sannsynlig fordi ingen internt i partiet så på henne som noen trussel. Hun unngikk dermed de mange strykekampanjene som alltid har herjet partiet foran kommunevalg. Partiet fikk 17 inn i bystyret, og etter diverse sykdomsforfall, flyttinger og dødsfall, rykket Røssland så langt opp på listen at hun av og til fikk møte i bystyret.

Etter valget i 1991 fikk hun fast plass og har siden vært vurdert som en fremtidig toppkandidat. Og etter å ha overlevd 12 år i toppsjiktet i Fremskrittspartiet uten banesår, er du klar for det meste. I Bergen Frp bærer man sitt skjold på ryggen. Frp er uten sidestykke det mest brutale når det gjelder interne partioppgjør. Her suspenderes og splittes det, ekskluderes og utmeldes i et tempo som kan forferde selv de mest hardbarkede politiske observatører.

Hevngjerrigheten står ikke tilbake for den sicilianske mafiaen, og alliansene skifter raskere enn i afghanske stammesamfunn. Her kjøpes og selges allianser mot løfte om godt betalte verv, her skifter folk side mot en kumulert plass på kommunevalglisten, her sendes rykter rundt til kreti og pleti og særlig til pressen om partikollegers vandel. Ingenting av dette er ukjent i noe parti, men lokallaget til Frp i Bergen står i en særstilling når det gjelder forgiftet partikultur.

Vennlig og idealistisk

I dette partiet fremstår Liv Røssland som en vennlig, idealistisk og engasjert morsskikkelse med sans for grensesetting, nærmest for god for denne verden, i hvert fall for god for Bergen Frp. Og det kan være vanskelig for utenforstående å tro at Røssland har skitnet fingrene sine like mye til som stortingsrepresentanter og lokallagsmedlemmer har gjort i det siste store oppgjøret i Bergen Frp.

Men de som har møtt Liv Røssland internt, vet at hun kan være nådeløs når hun må. De som samarbeider med Røssland trekker frem hennes smidighet, hennes vilje til å lete frem kompromisser, hennes engasjement og hennes sosiale samvittighet. Både i posisjon og i opposisjon har respekten for Røssland vokst i takt med hennes personlige utvikling ut av skyggen bak forgjengeren Arne Sortevik.

For da Sortevik ledet bystyregruppen fra 1999 til 2001, levde gruppesekretær Røssland i skyggen. Sortevik skrev forslag til vedtak, Sortevik uttalte seg til pressen, Sortevik skrev leserinnlegg og var uten tvil den mest synlige opposisjonspolitikeren i bystyret.

Sortevik er med på ferden

Røssland har på ingen måte fylt Sorteviks sko, og det på både godt og vondt. Hennes kontakt mot offentligheten er begrenset. Hun skriver knapt en pressemelding, og tar sjelden selvstendige initiativ overfor mediene.

Og Sortevik er fortsatt med på ferden. Han er hennes nærmeste politiske rådgiver, og de to har daglige samtaler. Men gjennom sin personlig stil har hun også brutt med Sortevik-epoken i Bergen Frp.

I motsetning til sin støttespiller er Røssland en utpreget samarbeidspolitiker. Hun har stemt for Kristian Helland som ordfører. Hun har til og med stemt for byrådets budsjett i 2002, da byrådspartienes forhandlingene både med SV og Høyre strandet. Det var det første året Bergen kommune virkelig gikk med underskudd, så det liker nok ikke Frp å bli minnet på.

Men kanskje like viktig. Hun har vært med på, og delvis tatt initiativet til en serie politiske kompromisser med SV, RV og Høyre under den såkalte regnbuealliansen. Til stor irritasjon for byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Tunge kutt

Liv Røssland har alltid vært opptatt av helse— og sosialpolitikk. I forhold til psykisk utviklingshemmede, eldre, tidligere barnehjemsbarn, sosialhjelpsmottakere og stoffmisbrukere fremstår hun med idealer en radikal sosialdemokrat verdig. Her brenner hun og viser et sterkt engasjement.

Nå skal hun opp til eksamen. Hun har trådt ut av Sorteviks skygge, men meningsmålingene så langt tyder på at det bak slagskyggen fra Herman Friele blir tøft å være.

Men Frieles suksess kan bringe Fremskrittspartiet til makten i Bergen og Røssland er en soleklar kandidat som byråd for helse og sosial. Det blir ganske sikkert svært krevende for en sosialt engasjert politiker som til nå har sluppet å ta fra «svake grupper».

MOR GODHJERTA: Liv Røssland er en politiker med et sterkt engasjement for eldre og psykisk utviklingshemmede. <br/>FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN
FRED IVAR UTSI KLEMETSEN