KAREN KRISTINE BLÅGESTAD

— Du må være decent. Og så får du vær så god jobbe? Hjelpe kunder, pakke ut varer og sånn...

Ann-Karin Marthinussen er innehaver og driver sexbutikken Beate Uhse i Strandgaten i Bergen. Hun er streng på telefonen da BT ringer og spør om sommerjobb i et par dager for å lage reportasje. Som et slags apropos til den pågående pornodebatten.

— Jada, jada, svarer vi og lurer på hva hun tror. Decent? Hva slags kostyme tror hun vi ville stilt opp i?

— OK, svarer Ann-Karin, etter å ha tenkt seg litt om.

— Du kan komme. Men har du et avslappet forhold til dette da?

— Eh, svarer vi, og krysser lygekors med fingrene. Og ikke minst - bena.

Erstatninger i plast

Dette er altså forklaringen på at vi et par dager etterpå står og gjemmer oss bort blant kostymer og undertøy i andre etasje i Uhse-butikken.

Opp trappen kommer nemlig en eldre herre på om lag 75 år. Han har sixpence på hodet, en stokk i den ene hånden, en sort veske i den andre, terylenebukser og et tregt ganglag i fornuftige sko. Han kaster sine øyne på BT og vi tenker hjelp - og dukker. Et ekspedtrise-talent.

Ann-Karin kikker på oss, rister oppgitt på hodet, går mot den eldre mannen og spør blidt om hun kan hjelpe.

— Jada, svarer den eldre herren.

— Eg sku hatt ein penisring.

— En penisring, konstaterer Ann-Karin og viser ham bort til hyllen som hun kaller mannehyllen.

— Vi har flere typer. Hva foretrekker du? spør hun betryggende avslappet og rolig og smiler til ham som om det var melk og margarin hun skulle selge.

Det er det ikke. Det er faktisk en penisring. Små plastdingser som festes rundt penis, klemmer blodet opp og som dermed holder lengre på ereksjon. Mannehyllen over penisringene er fylt av hjelpemidler til mannen. Her er vakuumpumper for å pumpe opp penis hvis ereksjonen ikke lar seg begeistre på naturlig vis, her er ulike hylser som penis kan pakkes inn for å stimulere henne mer. Og her er noe Ann-Karin kaller reisevenner. Eller reisehøner, som det heter på sjømannsspråket. Små plastsaker som kan holdes i hånden og erstatte det naturlig samkvemmet mellom mann og kvinne. I aller beste fall. Hvis du har en nesten syk god fantasi. Reisevennene er formet som et par solide damepupper eller en stor munn. Eller et kvinnelig kjønnsorgan på en litt dårlig dag.

— Oppblåsbare dukker har vi ikke. Det er for vulgært. Vi har egentlig lite produkter for mannen. Det er kvinnene som først og fremst er målgruppen, forklarer Ann-Karin. Og tilføyer:

— Dette er ingen pornobutikk. Det er sexbutikk. En butikk med sex-hjelpemidler.

Foreløpig har hun ikke solgt noen av pakkene med gips-sett. Der hvor mannen kan ta en avstøpning av kjønnsorganet sitt og gi bort som gave. Eller selge dyrt, alt etter som.

For liten og stor

Det er en ting som er sjokkerende med Uhse-butikken i Bergen. Rystende. Som du aldri ville trodd helt på hvis du ikke hadde hatt sommerjobb der i et par dager. Og det er at kundene er helt - vanlige. Ekstremt vanlige. Det eldre herrer, middelaldrende damer, unge jenter, unge par, eldre par, velkledde menn, ustelte damer, sporty gutter og blaserte jenter. Det er din mor, din bror, din onkel og din søster. Det er butikkdamer, advokater, lastebilsjåfører, barnehagetanter, lærere, poeter, sykepleiere, gravide kvinner, antakelig snart gravide kvinner, studenter og journalister.

Det er overraskende. Det er et stykke bredt skåret hverdags-norge som er innom butikken og handler hver eneste dag. Mye jenter. Ganske mange kvinnelige kunder som går rundt, tusler og titter på det store utvalget av vibratorer og dildoer som står pent utstilt.

— Åh, gud, den der så helt deilig ut, utbryter en helt vanlig dame på kanskje 45 til sin helt vanlige venninne på omtrent samme alder. Hun peker begeistret på en high-tec dildo, som Ann-Karin kaller det, og som hun har hvisket oss i øret at får hele underlivet til å dirre. Som å sette seg på en sentrifuge. Det er bestselgeren. Definitivt.

— Hvis jeg kjøper den der, kommer jeg ikke til å klare å komme meg på jobb om dagene, utbryter damen, og slår på motoren. Hun virker fornøyd. Hun lar den hvile litt i hånden, justerer tempo og sier:

— Den er ganske stille også. Det er perfekt. Jeg var nemlig på jakt etter en dildo som ikke hørtes ut som en hekkesaks.

Vi rødmer dypt og dykker ned i en kasse, - som viser seg å være SM-utstyr.

En ryddig Uhse

I fjor døde den kjente tyske pornodronningen Beate Uhse. Den spesielle damen som la pilot-karrieren til side og i stedet bygde opp et stort sexkonsern. I utlandet selger Uhse-konsernet porno også, blader, filmer. Men i Norge er profilen ryddigere og rensligere. Bare hjelpemidler. Ingen porno. Nøyaktig hvor grensen går er ikke så lett å si. Men Ann-Karin har lagt vekt på å ha en seriøs butikk, først og fremst for jenter, ikke så mye leketøy, ingen filmer, ingen blader. Og heller ikke veldig vulgære ting, selv om det er vanskelig å trekke grenser der også i sex-industrien.

— Det er sjelden jeg får ufine kunder. Det har nesten ikke skjedd. I så fall tar jeg kontrollen med en gang, og sier at nå, nå har du gått over en grense.

Det helt tydelig friluftsinteresserte, unge kjæresteparet som kommer opp trappen, han med Bergans-sekk og fjellstøvler, hun i shorts med sporty solbriller over fletter, skal kanskje også gå over en grense nå.

— Kan vi hjelpe med noe? Spør vi. Forsiktig. Håper på et nei.

— Ja, svarer jenten.

— Kan jeg prøve denne, spør hun, og holder frem en blank, svart, kort kjole med bare strikk i sidene og gepardmønster på.

— Ja, svarer vi spakt og tenker; ..vil du det da?

Men plutselig er den sunne, norske jenten forvandlet til en vamp. Hun står i prøverommet, betrakter seg selv og kjæresten hennes måler henne i hvert fall opp og ned. Den kjolen viser frem utrolig mye...hud, tenker vi.

— Så fin du ble, sier vi. Og når paret har handlet kjolen og skal gå ut døren, hører vi oss selv si:

— Lykke til.

Lekende lett

Det er nesten alltid bare jentene som diskuterer porno i pornodebatter. Noen lørdager står det noen jenter utenfor Uhse-butikken, fra kvinnegruppen Ottar, og piper ut jentene som går inn for å handle. De mener Uhse-konseret står for hard core porno og følgelig et dårlig kvinnesyn. Litt underlig egentlig, at menn har så få meninger om porno, de som antakelig forbruker det mest.

I Strandgaten er det de unge jentene som oppfører seg absolutt tryggest i butikken. De fra 19-20 og litt oppover. De går rundt i butikken på platåsko, med tyggegummi i munnen, mobiltelefonen i hånden, mens de prater, sender sms-meldinger og som den naturligste ting i verden legger den ene vibratoren etter dildoen i hånden, skrur den på, kjenner litt på den, rynker på nesen og prøver neste. De virker helt kule. Til og med hyllen med remedier for anal-sex er de trygge i. Ingen fare, kjente ting. Der var det lille klysteret til rengjøring, ja, der var den litt mindre dildoen til analåpningen, og der, se der var et helt nytt glidemiddel. Kjenne, lukte,- hadde det vært lov, hadde sikkert disse jentene tatt med seg dildoene inn i prøverommet. Et stk. konkret kvinnefrigjøring i et prøverom.

— Kan vi hjelpe? Spør vi en jente på cirka 20 som kommer opp trappen med venninnen sin. Vi får prøve være litt tøffe, vi og.

— Neida, jeg vet hva jeg skal ha, svarer jenten høflig, mens hun går bort til en hylle med vibratorer. Harde vibratorer, de rett under g-punkt stimulatorene.

— Jeg skal ha denne, sier hun og legger en eske i hånden vår.

— Skal du ha - eh - glidemiddel til? spør vi spakt.

— Nei, jeg tror det går bra, svarer hun.

Ann-Karin, stepper inn, prøver seg:

— Jeg tror du må ha glidemiddel for hvis ikke så...

— Nei, avbryter jenten og ser strengt på henne, men bryter raskt ansiktet opp i et stort og rått smil:

— Jeg trenger ikke det. Jeg har hatt den før. Jeg vet hvordan den virker. Og jeg kan love deg - det går bra.