Fredag ettermiddag på Danmarks plass, og bilene hoper seg opp på begge sider av lyskrysset. Lyden av motorer som går overdøver det meste annet, og om man kjenner litt etter, kommer den umiskjennelige, brente lukten av forurenset luft snikende inn i neseborene.

Målinger fra syv av stasjonene i og rundt sentrum viser at det gjennom bomringen i Bergen passerer i gjennomsnitt 185.000 biler i døgnet. 65.000 av disse bilene passerer i morgen— og ettermiddags-rushet.

Med bare en mindre trafikkreduksjon, kunne resten av bilene som i dag står i kø sust forbi Danmarks plass og andre problemområder i Bergen.

Antagelig er det nok med ti prosent færre biler på veien i rushtiden, mener Arild Eggen fra Statens vegvesen.

— Det vi ser av erfaring er at når skolen slutter for sommeren, blir plutselig mye av køene borte. Sammenligner vi trafikktallene fra den siste uken før skoleslutt og den første uken etter, finner vi at de ikke er så forskjellige, sier han.

Én billøs dag

Eggen er leder for prosjektet «Spontan samkjøring med bil, buss, bane og taxi i bergensområdet», som skal tilrettelegge for bedre utnyttelse av personbil, kollektivtransport og taxier. Prosjektet blir først testet ut i Bergen, før det eventuelt utvides til andre byer i landet.

— Om hver og en velger vekk bilen en dag i uken, så har vi kommet veldig langt, sier Eggen, og legger til:

— Om noen kan velge å kjøre utenfor rushtiden forbedrer jo også det veikapasiteten mye.

Avgjørende for luften

Det skal veldig lite til før trafikk stopper opp og det dannes kø, bekrefter forsker Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt.

— Selv om det er mange biler på veien kan det flyte helt fint. Men jo flere biler det er, jo mindre skal det til for at en uregelmessighet fører til at noen bremser opp og at det forplanter seg, sier han.

Johansen synes Eggens anslag på ti prosent reduksjon i rushtrafikken for å unngå kø høres svært rimelig ut.

— Få prosent forskjeller i trafikken kan utgjøre forskjellen på flyt og full stopp, sier han.

Dette igjen vil ha en svært viktig effekt på luftkvaliteten i byen.

— Å få en jevn flyt i trafikken har en helt avgjørende betydning for luftforurensningen. Man reduserer utslippene i alle fall tre til fire ganger, sier Rolf Hagman, som forsker på utslipp, motorer og bilteknologi ved TØI.

Ledig setekapasitet

Løsningen for å få redusert trafikken, mener Eggen ligger i samkjøring. Kikker man inn vinduet på bilene som står i kø, vil man i de aller fleste tilfellene kun se én person.

Tar man en nærere kikk på bergenserne og deres reisevaner, finner man at av 100, kjører 55 sin egen bil. 13 reiser kollektivt og 10 sitter på i andres bil. Resten forflytter seg for egen maskin, enten på sykkel eller til fots.

Det vil si at i hver personbil sitter det i gjennomsnitt 1,16 personer. Byens kollektive alternativer er riktignok ofte mer enn fulle i rushtiden, men på stort sett alle andre tidspunkt på dagen er det også der mange ledige seter. Til sist har man taxiene, som i snitt har med seg mindre enn en passasjer på turene sine.

— Konklusjonen blir at det er en helt vanvittig ledig setekapasitet som ikke blir utnyttet i bergenstrafikken, sier Eggen, men legger til at det også gjelder så godt som alle andre byer rundt om i verden.

Eggen mener situasjonen i Bergen er ekstra prekær ettersom det er forventet at vi i bergensområdet vil få en folkevekst på 100.000 nye innbyggere de kommende 20 årene.

— Den beste muligheten vi har til å takle den utfordringen er å utnytte ledig setekapasitet. Da avlaster vi også kollektivtilbudet, med en løsning som er nesten gratis, sier Eggen.

Hva mener du kan gjøres med køproblemene i Bergen?

SAMKJØRING: At flere kjører sammen er løsningen for å unngå kødannelse, mener Arild Eggen i Statens vegvesen. - Jo visst er det komfortabelt å kjøre selv, men det må da være enda mer komfortabelt å sitte i sidesetet og lese BT, mener han.