Planen var slett ikke at det skulle gå båt mellom Askøy og Bergen etter at Askøybrua sto ferdig, en råkald desemberdag i 1992. Det måtte en folkeaksjon til for å berge båtforbindelsen. Siden 14. januar 1993 har derfor den lille fjordbussen, med plass til knapt 200 sjeler, fraktet rettferdige og urettferdige på innfartsåren Vårherre selv laget for Bergen. Ikke rare båten, la gå med det, men vi som tar den, er blitt glade i den. Og den har holdt liv i en tradisjon som fortsatt er viktig for mange..

Først fjordabåtene ...

Alle askøyværinger som er kommet til skjells år og alder, husker de gamle fjordabåtene som dampet ut fra Bryggen og fraktet folk og fe fra kai til kai rundt hele øyen. Her var de alle sammen, fine byfruer på vei til landstedet, slitne arbeidere med middag i blikket, torgkoner med tomme kiper — og brekende sauer, i villrede om hvilket jorde de nå var havnet på. Båtturene den gang var rene kulturopplevelsen.

... så fergene

På -60-tallet overtok bussene og bilfergene. Det var ikke lenger rom for folkeliv på reisen, men for de kjappeste og mest avhengige, ble det tid til et raskt slag bridge. For meg, og mange med meg, ble fergeturen til byen en ypperlig anledning til intens lekselesing.

Bilfergene brukte 17 minutter over Byfjorden. «Beinveien» har tatt turen på syv. Det holder ikke til et slag vri åtten en gang. Og likevel, noe er ved det gamle. Fjorden er den samme som i guttedagene. Den friske sjøbrisen rusker meg fortsatt i det jeg har igjen av hår, og byen vi reiser til og fra, er vakrere enn noen gang.

... og nostalgien

Når jeg står på dekket av «Beinveien» på vei vestover, med solen dirrende over Askøylandet, skinner Bergen imot meg. Kjølvannet danner en rett hvit linje, et bånd mellom by og land og mellom fortid og nåtid. Ja, fremtiden også, håper jeg. For selv om «Beinveien» takker av, lever sjøtransporten mellom Askøy og Bergen videre. I dag debuterer «Kyst Express» fra Bergen Nordhordland Rutelag i kjølvannet til «Beinveien». Til sommeren kommer den flunkende nye «Snarveien».

Det ser vi som velger sjøveien, frem til. «Beinveien» har avsluttet sitt kapittel i den lange historien om Askøylandet, fjorden og byen. Vi takker både båt og mannskap for følget. Sjøfolkene går til nye oppgaver i HSD. Båten blir kanskje å finne i Sunnhordland i fremtiden.

Askøy er ikke lenger strileland. Urbefolkningen er vannet kraftig ut. Men jeg håper og tror folket her ute fortsatt har så mye saltvann i årene at de vil bruke sjøveien til byen så lenge fjorden ligger der. Vakrere vei finnes knapt.