— Avtalebrudd, sier Jarl Høva (Ap).

I budsjettavtalen for 2006 mellom byrådspartiene og Ap ble det lovet å opprette 10 nye helsesøsterstillinger fra 1. juni i år.

I mars fulgte bystyret opp. I forbindelse med behandling av «Melding om skolehelsetjenesten» vedtok politikerne enstemmig å styrke skolehelsetjenestene. I et eget punkt ble det understreket at de nye helsesøstertjenestene skulle brukes til «styrking av tjenestene».

— Det var helt udiskutabelt skolehelsetjenesten vi ønsket å styrke, fastslår Høva.

Det samme sier Liv Røssland (Frp) leder av komité for helse- og sosial:

— Det var skolehelsetjenesten meldingen handlet om. Det var denne vi ønsket å styrke, sier Røssland.

Halvparten til skole

Kommunelege og seksjonssjef for helse og omsorg, Harald Aasen, har på oppfordring fra BT nå undersøkt hva som skjedde med de nye stillingene.

I tillegg til de ti årsverkene i skolehelsetjenestemeldingen, har kommunen fått 2,5 helsesøsterårsverk fra Opptrappingsplanen for psykisk helse. Ifølge Aasen er ca. halvparten av disse 12,5 årsverkene brukt til å styrke skolehelsetjenesten. Resten brukes på helsestasjonstjeneste.

— Jeg vil presisere at skolehelsemeldingen handler om mye mer enn minimumstjeneste per elev. Den dreier seg også om hvordan kommunen skal organisere og drive tjenesten.

Begrensede ressurser

— Betyr det mer tid til elevene?

— Noen har mer behov enn andre, og vi må husholdere med de ressursene vi har. Vi skal følge politikernes og skolehelsetjenestemeldingens føringer på at det skal være større fokus på psykisk helse. Samtidig må vi følge både vaksinasjonsprogrammet og basisprogrammet for helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten.

— På hvilken måte følger dere opp at prioriteringene blir slik politikerne har bestemt?

— Vi har resultatenheter i bydelene. De får styringsskriv og lederoppfølging fra Byrådsavdeling for helse og omsorg. Lederne rapporterer etter hvert resultatene av målsatsingene tilbake til oss, sier han og legger til:

Førti tusen barn

— Vi har for øvrig satt ned en arbeidsgruppe som ser på organiseringen av tjenestene til barn med psykisk sykdom og deres familier. I tillegg har vi tatt initiativ overfor Helse Bergen for å bedre samhandlingen mellom kommunenivået og spesialisthelsetjenesten.

Før de 10 nye stillingene ble opprettet hadde skolehelsetjenesten 29 helsesøsterårsverk i skolen. Elever på grunnskoler og videregående skoler i Bergen får i gjennomsnitt én time og fire minutter hos lege og helsesøster pr. skoleår.

Aasen vil ikke anslå tall på hvor mange flere minutter i året barn og unge får etter økningen fra skolehelsetjenestemeldingen.

Skolehelsetjenesten i Bergen har ansvaret for mer enn 40.000 elever i grunnskole og videregående skole.

Alle elevene skal ha tilbud om helseundersøkelser tre ganger i grunnskolen og én gang på videregående. I tillegg skal alle ha tilbud om seks vaksiner i løpet av grunnskolen.