— Nei, jeg kan ikke si mer. Har akkurat fått beskjed om at det er lederen for Bergen Torghandlerforening som bør uttale seg. Fiskehandler Tom Rørnes lurer kanskje på om han har snakket for mye allerede.

- Ikke alle er enige

Det er snart helg, midt i september, og sommeren har ennå ikke gitt slipp på Fisketorget. Jenter i trange topper og bare mager skynder seg frem.

— Ka tar du for kveiten, for kiloen?

En eldre damer slynger ut spørsmålet i forbifarten, og stopper ikke opp når hun får «tohundreogtyve kroner!» til svar.

Benedicte Sandtorv (31) har pushet fisk på torget i fire år, men får ikke solgt kveiten. Det tar hun ikke så tungt. Heller ikke kranglingen blant torghandlerne lar hun gå innpå seg.

— Det der med de konfliktene som har vært her nede, er mest bare snakk, spør du meg.

Sprakk i mai

Nå er det over fire måneder siden ni torghandlere meldte seg ut av Bergen Torghandlerforening. Tidligere var samtlige kjøpmenn på Fisketorget medlemmer i foreningen, men i mai boblet uenighetene opp til overflaten, og foreningen sprakk.

Utbryterne reagerte på at alle som skal stå på Torget, må være medlem av Torghandlerforeningen. T-skjorteselgere og andre som verken selger husflid, mat eller blomster, hadde de heller ikke noe til overs for. Det ble opptakten til Torgets Handel- og Kulturforening.

Driver bissniss

Turistene vasser og glaner videre. Gjengangerne merker at noe har forandret seg.

— Vi var her for ti år siden. Da var det «wirklich wunderschön», sier Brigitte Wohlfart fra Wuppertal i Tyskland.

— Den gang var det vel mer originalt. Uten alle de bodene som ikke passer inn her, tilføyer samboeren hennes, Leo Ertl.

Tore på Torget fnyser av turister, foreningsutbrytere og andre sentimentale som vil ha Fisketorget «slik det en gang var».

— Hva tror du vi står her nede for? Vi er i år 2001, vi må følge med, kan ikke overleve på kulturminner og gamle historier. Vi er ikke konservatorer, vi driver bissniss!

Han klasker nesten neven i de ferske gårdseggene for å understreke poenget. Eggene kommer fra lykkelige høner i Lonevåg på Osterøy, ifølge reklameskiltet han lener seg mot.

Han er ikke sint, det bare virker sånn. Kanskje han kommer til å roe seg med en neve mandler etter at vi har ruslet videre. Mandlene er visstnok det eneste lovlig hjemmebrente som selges på torget.

Reker i solen

Fiskehandler Tom Rørnes har snakket sammenhengende i en halv time, før fire Oslo-borgere bryter inn, og får smaksprøver. Mannen med lommeboken smatter og smaker.

— Ja, helt klart! Helt klart! Vi går for de ferske!

I mellomtiden har noen snakket med noen. Noen er informert om at Bergens Tidende er på torget, for å snakke med folk. Snakke om ting som alle snakker om, men som ingen helst skal snakke med pressen om.

Fiskehandler Rørnes vil ikke si så mye mer når vi møter ham igjen.

— Dere må snakke med Arnfinn Djukastein. Det er han som er lederen for foreningen.

Frykter mer splid

Lederen i Bergen Torghandlerforening legger armene i kors, lener seg mot en av pilarene i butikken og lytter.

— Utbryterne mener det er urimelig at man må være med i Torghandlerforeningen for å få en plass på Fisketorget. Er det det som er kjernen i problemet?

Han tenker seg lenge om før han svarer.

— Det er vel noe der. Men du må skjønne dette: Hvis jeg sier noe som blir misoppfattet, blir det bare mer splid.

På fire kvadratmeter asfalt sitter Berit Stordal (69) og strikker og selger votter, luer og tovede tøfler. Hun er en av utbryterne og en sentral person i Torgets Handel- og kulturforening. – Jeg betaler jo leie som alle andre, og vi har retten på vår side, argumenterer hun.

Hun snakker seg tom, forteller om beskyldninger hun har mottatt, og om hvordan det meste var bedre i gamle dager.

— Nei, nå snakker jeg for mye. Stryk det som blir for ufint!

Det har vi gjort.

GODE VENNER: - Vi er gode venner, ja, gliser torghandlerne Benedicte Sandtorv og Tom Rørnes. Stemningen blant alle de andre som jobber på Fisketorget er ikke like god.
FOTO: VEGAR VALDE