NESTE UKE faller trolig dommen i værdamesaken. Så får vi endelig vite om Dyveke Henschien og Anita Pryme hadde rett til fast jobb i Storm. Om de ble mobbet av Siri Kalvig. Om de ble tvunget til å danse i regnbukser på TV 2-festen. Om det var mye bla-bla-bla og her-kommer-jeg og sånn.

DET VAR et stykke utpå formiddagen den 14. oktober i høst at det plutselig ble dønn stille i rettssalen. Advokat Marius Reikerås lente seg litt fremover med spørrende og kanskje vantro mine:

— Hva sa du? sa han.

— Det var noe med kroppen, svarte Ane Nyrerød.

Ane Nyrerød satt i Tinghuset i Bergen for å vitne i årets mest omtalte arbeidsrettssak: Dyveke Henschien og Anita Pryme mot Storm Weather Center.

Det var vondt og vanskelig og tungt og klamt, og bak på benkene satt pressefolk og tilskuere og kolleger og kanskje følte at nå, akkurat nå, nådde denne saken et slags minste og makabert og veldig lite morsomt felles multiplum.

Ane hadde nettopp forklart hvorfor hun ikke ble aktuell som en av TV 2s værprofiler.

«Det var noe med kroppen,» hadde toppsjefen i Storm Weather Center fortalt henne.

DET VAR EN BITTER OPPVASK blant verdens beste værdamer. Der fjes, kropp, hår og utseende kanskje var vel så viktig som sjarm, kunnskap og sunt bondepikevett.

Medias blonde yndlinger gikk i tottene på hverandre, og ut av Tinghuset tøt en flom av insinuasjoner, misunnelse, private detaljer og påstander fra Storms indre liv.

Og på gangen sto et batteri fortrinnsvis mannlige rapportører og registrerte at blondiner kanskje er ... blondiner, når alt kommer til alt.

Eller kanskje de bare syntes det var trist.

DEN BLONDE BARBIE er blitt et symbol på den lettlivete og lettlurte kvinne. Og Storm Weather Center er i mediemanneverdenen for lengst ansett for å være dynket i peroksid og hårpleiemidler. Likevel er det forskjell på Barbie og blondine, tror filolog Siren Sundland.

— Det er milevis med avstand mellom Barbie og blondiner. Siri Kalvig er Barbie. Barbie er perfekt, hun lykkes, hun gjør de rette valgene, hun er svimlende vakker. Men blondinene er enklere, og styrt av ... eh ... basale drifter.

— Ja vel?

— Kanskje dette egentlig handler om en krasj mellom Barbie og blondinene. Og hvis Siri er Barbie, vil hun reagere sterkt på dem som fremstår som blondiner.

— Hvorfor er vi så opptatt av værdamene egentlig?

— Siri Kalvig har vært svært innovativ og smart. Det geniale grepet består i at hun har fusjonert de to driftene som står aller sterkest blant nordmenn: Værsjuken og kjønnsdriften. Blir de kombinert, blir det eksplosivt.

STORM STARTET sine værsendinger i 1998, med en utrolig entusiasme. De meldte ikke bare været. De nærmest gratulerte alle som var så heldig å få en snev av sol.

Men Siri Kalvig var vær-yndling allerede før dette. Hun var TV 2s aller største værprofil fra starten i 1992, hun var meteorolog, og hun hadde god sans for forretninger. Og hun var den første som våget å ta et oppgjør med meteorologbrigaden på Marienlyst.

Så nå er Storm et internasjonalt selskap som leverer vær-varer til fjerne land som Tyskland, Sudan og Portugal. Og tjener penger på det.

Men det er ingen som snakker om det i dag.

NÅ FOR TIDEN lurer mange på hva som gikk galt. Og om sånt spetakkel er vanlig i kvinnebedrifter.

— La oss først slå fast at det er forskjell på kvinnelige og mannlige arbeidsplasser, sier psykolog Nils Sortland.

— Den generelle kjønnsforskjellen består i at kvinner er mer opptatt av hverandre, det er høyere omsorgsfaktor, det er mer hjelp og støtte, sier han.

Men det kan også slå motsatt vei. - Det kan bli for mye fokus på dette i forhold til jobben. Og når folk først er blitt negative, vil det lettere henge ved selve kulturen på arbeidsplassen. Det er maskulint å skjelle hverandre ut, mens kvinner bærer det i seg lenge.

— Hva tror du gikk galt i dette tilfellet?

— Det er veldig sjelden at konkurranse mellom kolleger virker heldig. Det er kanskje motiverende for den enkelte, men det svekker også samarbeidsevne og fokus. Storm var en ekstrem variant av dette. Her er det noen som føler seg urettferdig behandlet, og den følelsen sitter ganske dypt. Ledelsen har kanskje ikke vært tilstrekkelig fokusert på å gi konkret tilbakemelding, og heller gitt den i store overskrifter.

— Hjelper det å gå til sak, da?

— Jeg tror arbeidsmiljøet har tapt i det advokatene kommer inn i bildet, sier Sortland.

OG SÅ: Et passe langt intervju med Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet.

— Hvorfor får en slik sak egentlig så mye oppmerksomhet?

— Det er vel ganske åpenbart. Kjendiser, blonde babes og catfight. Tabloide klisjeer står i kø her. Dette er jussens svar på reality-tv.

— Hadde denne saken fått like stor oppmerksomhet om det gjaldt meteorologene i NRK?

— Kristen Gislefoss mot Ørnulf Fremming? Neppe ...

— Hva er det som har gjort TV 2s værdamer til så store medieobjekter?

— Kontrasten til Vidar Theisen var sterk nok til å sende sjokkbølger gjennom landet. Men det er vel bare et enkelt svar på det: De er unge, fotogene kvinner som hver kveld kommer inn i stuen til en million nordmenn og snakker om det alle er opptatt av.

— Hvordan vil du karakterisere kulturen som gjør sånne konflikter mulig?

— Både TV2 og Vær-Siri fikk vel akkurat det de ba om - og som fortjent. De ville ha ferske tv-fjes, ikke erfarne fagfolk. Det er en kjendiskultur der det ikke bare er tillatt, men påkrevd å ha et altfor stort ego. Bruken av pene værdamer er selvfølgelig så stereotypt som det går an.

— Tror du det som har skjedd i Storm er typisk for kvinnearbeidsplasser?

— Nei. Det er typisk for arbeidsplasser der jobben er å vise seg frem på tv. Mange mennesker tåler ikke den oppmerksomheten, heller ikke menn.

— Hvordan burde saken vært løst, etter din mening?

— Ansett Kristen Gislefoss som Dyvekes assistent. Eller bruk Storm i reality-tv.

— Synes du denne saken bekrefter machokulturens fordommer mot kvinner?

— Jeg syns mest den bekrefter mediekulturens syke opptatthet av kjendiser.

CATFIGHT, JA. Der var et begrep fra utlandet.

Kattekamp er det fenomen at gutter blir ekstremt interessert når jenter går løs på hverandre. Vi snakker kloring, biting. Lugging og skriking.

— Det er nok en klar parallell til Storm-saken her, ja, sier Nils Sortland.

— Kattekamp oppstår fordi det har nyhetsverdi. Det er menn som utøver vold her i verden. Men når kvinner en sjelden gang gjør det mot hverandre, fremstår de som «bitch», som latterlige. Det er utrolig sjåvinistisk, sier psykologen.

Siren Sundland er enig. - For det er slike elementer som gjør denne saken så sexy i mediene, sier hun.

— Selvfølgelig handler dette i stor grad om sex. Utseende, kropp og kroppsspråk er tre fjerdedeler av produktet til Storm Weather Center. Det vil selvsagt ikke Siri Kalvig innrømme. Men værdamer er værdamer fordi de er pene, vakre, erotiske. Men det skal man verken si eller mene. Siri later som det er uviktig. Men dette er altfor lett å gjennomskue.

«DET VAR NOE MED KROPPEN,» sa Ane Nyrerød, den dagen det ble så stille i rettssalen. Hva det egentlig var, får vi aldri vite.

Og det er kanskje like greit, det.

DET RINGER et par ganger. Så tar advokat Marius Reikerås telefonen. Det var han som førte saken for Henschien og Pryme.

— Halloen, du, det er litt bråkete her nå, er hjemme på farsperm med datteren, holder på med matingen ...

— Ja, jeg bare lurte på om du kunne kommentere værdamesaken lite grann?

— Jeg synes det er en gåte at saken ikke ble løst utenfor rettsapparatet. Døren sto på gløtt helt til saken kom opp. Et forlik ville ha blitt mye billigere.

— Hvor mye vil dette koste, da?

— Antar at saksomkostningene alene er kommet opp i 500.000 kroner allerede.

— Jøss. Jaja, du får ha lykke til med datteren og grøten, da.

— Jaha. Det kan være like utfordrende som å være i retten med så mange kvinner, det!

Illustrasjon: MARVIN HALLERAKER