Silje Midttun

— Galskap, kommenterte en venn av meg da han fikk vite hvor kruset kom fra. Han tok frem sølvpuss og deretter havnet barberkruset i safen. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med det, forteller Roness.

Den britiske sjøhelten Horatio Nelson ruver over Trafalgar Square i London på en 52 meter høy granittsøyle. Han bidro til at England ble den største og mektigste sjønasjonen på 1800-tallet. I sine mange kamper til sjøs mistet Nelson en arm og synet på det ene øyet. Han ga seg likevel ikke og vant flere store sjøslag.

I år er det 200 år siden Lord Nelson døde i slaget ved Trafalgar. Ingen britiske skip gikk tapt i slaget og Nelsons seier gjorde at britene holdt stand mot Napoleon.

Kjente Nelson-etterkommer

Lord Nelsons barberkrus gikk i arv og havnet til slutt hos George Jessenson, en adelsmann i Wales. Da Roness flyttet til London for å studere på 1960-tallet, ble han kjent med Jessensons sekretær, svenske Vera Swane.

Swane var bevandret i Londons selskapsliv og de traff hverandre på en fest hos en saudiarabisk prins. Hun inviterte til Wales og der ble Roness god venn med George Jessenson. I flere år tok han turen til Wales nesten hver helg. Adelsmannen var veldig stolt av sine røtter og de to diskuterte ofte historie.

— For meg som var ung, var det et eventyr å oppleve denne mannen, forteller Roness.

I november 1970 fikk han telefon om at George Jessenson lå for døden.

Arvet 1700-talls historie

Den eldre mannens eneste arving var en nevø. De to slektningene likte hverandre ikke. Natten Jessenson døde, 84 år gammel og to år før han skulle få sin Lord-tittel, brente nevøen testamentet. Dermed fikk han alt onkelen etterlot seg.

Sekretæren sørget likevel for å oppfylle den gamles siste ønske om at Roness skulle få kruset etter Lord Nelson og et teservise etter admiral Ross Donnelly, som hadde vært kaptein på Nelsons skip. Egentlig skulle Roness også arve den originale brevvekslingen mellom Lord Nelson, Ross Donnelly og kong George III. Nevøen stakk av med originalene, men Roness fikk kopier.

— Jessenson leste ofte høyt fra korrespondansen, som han hadde hengende innrammet på veggen. For meg betyr brevene mer en kruset. Her får man et innblikk i en hverdag som mannen i gaten ikke visste mye om, sier Roness.

Han har lenge håpet på at noen skulle vise interesse for brevene i studiesammenheng.

— Det hadde gledet meg, avslutter Erling Gerhard Leo-Holst Roness.