Den eldre kvinnen fortalte politiet om den skremmende opplevelsen dagen etter drapet på 98-åringen.

Politiet gikk da fra dør til dør hos naboene i de 19 andre eldreboligene i Gamleheimshagen i Os.

Kvinnen forklarte at det banket på døren hennes ved 20-tiden første nyttårsdag, bare om lag en og en halv time før Hilda Feste ble drept.

Fordi det var mørkt, og fordi hun ikke ventet besøk på dette tidspunktet, åpnet hun ikke den låste ytterdøren.

Kvinnen regnet ikke med at det var hjemmehjelpen som sto utenfor, siden hun hadde vært der tidligere på dagen. Dessuten har hjemmehjelpen egen nøkkel og låser seg selv inn i leiligheten.

Bevisene som kan felle

Kvinnen skal ha forklart at hun alltid har døren låst, og at hun ikke pleier å få besøk på dette tidspunktet. Hun så ikke personen som sto utenfor.

— Jeg vil ikke kommentere eller gi vurderinger av ulike forklaringer, men det er av stor betydning å få brakt på det rene hva som har skjedd, sier politiadvokat Ørjan Ogne.

Ingen av naboene BT har snakket med, sier at de har opplevd noe tilsvarende.

Politiadvokaten bekrefter at det fremdeles ikke er noen mistenkte i drapssaken, og at politiet håper at det er de tekniske bevisene som skal felle Hilda Festes drapsmann.

Svarene på DNA-analysene er ventet fra Folkehelseinstituttet en av de nærmeste dagene.

— Vi håper resultatene skal komme i løpet av denne uken. Det er de vi venter på nå, sier Ogne.

Håpet er at sporene inneholder en entydig DNA-profil fra gjerningsmannen.

Rundt 1300 menn

Det første etterforskerne da vil gjøre, er å søke i DNA-registeret, som ifølge Kripos inneholder om lag 24.000 profiler.

— Hvis gjerningsmannen ikke står i registeret, er masseinnsamling av DNA ett av verktøyene vi kan bruke. Det kan være aktuelt allerede fra neste uke. Dette vurderer vi fortløpende, sier Ogne.

I så fall kan dette bli Norges største jakt på et gjerningsmann-DNA.

Ifølge Ogne, har politiet foreløpig ikke anslått hvor mange menn de kan komme til å be om å avgi spyttprøve. En beregning BT har gjort, tilsier at det bor rundt 1300 menn mellom 30 og 50 år i Os sentrum. I tillegg kommer gjennomreisende.

Ifølge Folkehelseinstituttet, vil de ta unna så mange personprøver fortløpende.

— Vi kan starte arbeidet umiddelbart om det er behov for det, sier avdelingsdirektør Bente Mevåg.

Politiet har allerede bedt om at alle som var i Os sentrum mellom klokken 19.30 og 22.30 søndag, melder seg. I tillegg vil etterforskerne trolig kartlegge bevegelser i området ved hjelp av mobiltrafikk, overvåkingskameraer og kortbruk.

Måneder med venting

Det er seks basestasjoner rundt Gamleheimehagen. Ifølge Netcom er det vanligvis flere hundre samtaler i løpet av en helligdagskveld på den basestasjonen som normalt vil dekke Hilda Festes leilighet, men langt flere vil ha blitt registrert. Til sammen vil flere tusen personer være mulig å spore opp gjennom basestasjonene.

Den hittil største masseinnsamlingen av DNA-prøver i en straffesak i Norge, skjedde etter drapet på Anne Slåtten i Førde i 2004. Da avla rundt 1200 menn spyttprøve. Etter nær fire måneder og 1063 negative svar, fikk politiet treff på profilen som ble funnet i spor på åstedet. Gjerningsmannen ble pågrepet og dømt.

— Hvis jeg hadde hatt etterforskningsansvaret i Os og satt med en entydig DNA-profil, ville jeg gjort som i Førde. Med litt tålmodighet, systematisk og grundig etterforskning, vil gjerningsmannen bli tatt, sier Sturla Osen, som var utrykningsleder for Kripos etter Førde-drapet.

I mai i fjor ble en voldtekt av en 80 år gammel dame i Bergen sentrum oppklart etter at et stort antall menn sa seg villige til å DNA-testes. Gjerningsmannen viste seg å være den samme som voldtok en 16 år gammel jente i 1996.