— Vaktene snudde seg bort og grep ikke aktivt inn, sier mor Marit Johnsen.

Turen til svømmehallen på Slåtthaug ble et mareritt for familien Johnsen Noriega. To rusete ungdommer på 18 og 20 gikk amok, og angrep Marit Johnsen (36). Som hjelpeløse vitner sto Gabriel (5), Kristina (3) og lille Mario på ett år i barnevogn. Den eldste sønnen, 14-åringen Mikael, forsøkte å hjelpe sin mor - men da ble han slått og skallet ned av mennene som blir beskrevet som rabiate.

— De så helt gale ut, men jeg rakk ikke å bli redd. Tenkte bare på at jeg måtte hjelpe mamma og småsøsknene mine, sier Mikael til Bergens Tidende.

- De så helt gale ut

De rusete unge mennene ble observert utenfor Slåtthaughallen tirsdag ettermiddag. De drakk og plaget folk. Da Marit Johnsen så at de var på vei bort med sønnens sykkel, løp hun ut etter dem. Det skulle hun aldri ha gjort.

— Den mest aggressive hev seg rundt og løp etter meg. Han angrep, og vi kom i et basketak, forteller Marit Johnsen.

Mikael så moren i basketak med en av guttene.

— Jeg tenkte ikke over at jeg var redd. Jeg ville bare hjelpe mamma. De kunne heller ta meg enn henne, sier Mikael.

Han forsøkte først å roe situasjonen ned - men ble selv angrepet. Vekselvis slåss de med ham og moren.

Mens basketaket pågikk var det ingen vakter eller voksne som grep inn.

Marits største bekymring var de små barna som var uten beskyttelse.

— Jeg skrek flere ganger at de måtte få ungene vekk, men ingen reagerte. For meg så angrepsmennene helt gale ut. Jeg hadde følelsen av at alt kunne skje. Det kunne like gjerne være min baby som gikk gjennom luften, som stolene de kastet rundt seg.

Baby alene med voldsmenn

Jakten fortsatte inn i Slåtthaughallen.

— Jeg prøvde å få oss i sikkerhet, og ville inn på billettkontoret. Jeg ropte til billettdamen at hun måtte låse opp, men hun forsvant, sier Marit Johnsen.

På dette tidspunktet var det kommet mange mennesker til. En trener forteller at politiet ble oppringt fem eller seks ganger før de dukket opp.

Til sist fikk Johnsen låst seg og barna inne i en garderobe. Men lille Mario i barnevognen sto alene igjen, mens mennene kastet rundt seg med stoler og bosspann.

— Jeg ropte til noen jenter at de måtte passe ham, men da jeg kom ut fra garderoben var han helt alene. Det synes jeg er veldig skremmende.

Til slutt var det en trener som fikk lagt den ene i bakken. En annen mann kom til, og slik fikk de holdt de rabiate ungdommene til politiet ankom.

Johnsen er glad de er tatt, men synes måten personalet håndterte situasjonen på kunne vært bedre.

— Det er forferdelig at ungene mine ikke ble tatt vekk. Men mest av alt synes jeg det er trist at ungdom vokser opp til å kunne gjøre sånt. Jeg ønsker dem behandling og et bedre liv. Slike ting kan forebygges, sier Johnsen.

I dag føler hun seg medtatt, trist og sliten. Barna er også preget av hendelsen.

— Vi vil huske det alltid, sier Gabriel på fem.

Tips BT om tilsvarende episoder! tips@bt.no