— Dette toget bruker nesten halvannen time til Voss. Det går alt for sakte, sier togfører Arild Torsvik.

Vi sitter i førerhuset på et av togsettene på Vossebanen. Den smale, ensporede jernbanelinjen svinger seg langs fjorden, på en hylle med bratt fjellvegg på den andre siden. Torsvik har jobbet 31 år på Bergensbanen, og vet at farten må tilpasses forholdene.

— Etter Romslo er det så skarpe kurver at farten må ned i 50 kilometer i timen. Og når vi kommer til Trengereid må vi helt ned i 40. det skyldes rasfare, forteller Torsvik.

På dette strekket har lite skjedd med toglinjen siden Vossebanen åpnet i 1882. Andre deler av strekningen har fått nye tunneler som gjør det mulig å kjøre opp til 130 kilometer i timen. Men så lenge de raske strekkene er få, og standarden så varierende, blir snitthastigheten lav og reisetiden lang.

Selv det raskeste regiontoget bruker én time og 10 minutter mellom Bergen og Voss. Lokaltogene tar ti minutter lenger tid.— Jeg skulle gjerne kjørt betydelig fortere. Vi liker det ikke når bilene suser forbi oss. Vi vil jo helst suse forbi dem, sier togføreren.

Dersom planene om en helt ny, dobbelsporet vossebane i tunnel blir realisert, vil Torsvik eller hans etterfølgere få oppfylt drømmen. Da vil nemlig reisetiden komme ned i utrolige 32 minutter.

Bor for få langs banen

I passasjervognene er det glissent. Noen hundre arbeidstakere pendler med tog mellom Voss og Bergen i dag. Det er mennesker utstyrt med tålmodighet, som er vant til litt av hvert av togmateriell. Vossebanen får utrangerte vogner fra Østlandet, mange er over 50 år gamle. Noen har fått nye seter, mens andre er av den gamle typen der man sitter rett i ryggen. På de eldste vognene er risting og støy også et problem.

E16 Bergen-Voss veg.pdf

At Vossebanen ikke er prioritert, skyldes at trafikken der er ganske beskjeden sammenliknet med pendlertogene på Østlandet. Rundt 4300 passasjerer tar lokaltog til og fra Bergen hver dag, de fleste fra Arna. Til sammenlikning er det nesten 150.000 passasjerer daglig på Oslo S.Problemet er at det bor relativt få langs toglinjen øst for Bergen. Bydelen Arna og kommunene Vaksdal og Voss har til sammen 30.000 innbyggere, men mange av dem er bosatt et stykke fra jernbanelinjen.

Når Jernbaneverket før påske foreslo å bruke 21 milliarder kroner på å bygge en helt ny Vossebane, er det derfor en forutsetning at det vil sørge for befolkningsvekst og kraftig økt trafikk langs banen. Det er vossingene overbevist om vil skje.

— Med 32 minutters togtur til Bergen, får vi et felles arbeidsmarked. Da må målet være å gjøre Voss til en by med minst 30.000 innbyggere, altså like stor som Haugesund, sier ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap).

«Ein bydel i Bergen»

Ordføreren har akkurat deltatt på konferansen «Voss - ein bydel i Bergen?», og har tatt turen over til Fleischer's Hotel for å høre på samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som får overlevert planene for ny bane og vei Bergen - Voss. At statsråden maner til realisme og peker på at 21 milliarder er veldig mange penger, demper ikke entusiasmen.

Lars Christian Stendal, utviklingsdirektør i Jernbaneverket, peker på at utbyggingen kan skje gradvis. Den første etappen, mellom Romslo og Trengereid, vil «bare» koste ni milliarder.

— Vi er nødt til revitalisere Vossebanen dersom den skal være liv laga i fremtiden. Ved å bygge sammen med Statens vegvesen, kan vi spare milliarder, sier Stendal.

VOSS SOM BYDEL: Slik ser 3RW Arkitekter for seg at boligområdet på Bømoen kan bebygges. Her er det plass til 1000 småhus, og enda er det masse natur igjen. ILLUSTRASJON: 3RW ARKITEKTER

Én ting er sikkert: Dersom planene blir realiserte, og innbyggerne begynner å strømme til Voss, vil utbyggerne og kommunen være forberedt. I disse dager presenteres planprogrammet for reguleringen av Bømoen, det gamle militærområdet øst for Vossevangen. Det åpner for omregulering av hele 2300 dekar, nok til å romme en middels stor norsk by alene.— Men alt kan selvsagt ikke bebygges. Vi skal ta vare på friluftsinteresser langs Raundalselva, næringsvirksomhet og flyplassen. Men det som er unikt med Bømoen, er at vi har plass til alt sammen. Vi kan bygge mange boliger uten at det går ut over de andre verdiene, sier Christian Hjelle, planlegger i 3RW Arkitekter.

Vil bygge 1000 boliger

På oppdrag av Bømoen AS, eid av de lokale firmaene Spilde Entreprenør og Jordalen Invest, skal 3RW utarbeide en reguleringsplan for området. Foreløpig er tanken at den delen av Bømoen som ligger nærmest sentrum, skal brukes til boligbygging.

— Der er det plass til minst 1000 boliger, ganske tett på Vossevangen. Og det blir et boligområde med langt større kvaliteter enn det man vanligvis får i tettbebygde vekstområder, sier daglig leder Haakon Rasmussen.

Landskapsarkitekt Daniel Tallareck er opptatt av å bevare skogspreget og naturløypene på Bømoen. Deler av den gamle militærleiren er tenkt brukt til friluftsliv og overnattingstilbud av en annen sort enn det Voss har fra før.

— Vi er sikre på at Voss vil være et attraktivt sted å flytte til, også med dagens transportløsninger. Men det er klart, kommer den nye Vossebanen på plass, får vi en helt ny situasjon, sier Rasmussen.

FRA 1882: Vossebanen er 135 år gammel, og går gjennom trange tunneler hogget ut med håndmakt. En ny trasé vil gi lengre og bredere tunneler. Men da mister turistene slike utsikter.
HELGE SUNDE