«På vel en time var hele stasjonsområdet lagt i aske,» skrev BT om brannen på Bergensbanen ved Hallingskeid.

Den i 1960, altså.

Forvridde skinner vitnet om høy temperatur. Kort tid etter rykket NSBs mannskap inn. 24 timer senere kunne østgående dagtog igjen passere stasjonsområdet. Da hadde 100 mann jobbet intensivt gjennom natten for å få skinnegangen på stell igjen.

Stor usikkerhet

Torsdag, over et halvt århundre senere, brente det gjenoppbygde snøoverbygget ved samme stasjon ned til grunnen.

Denne gangen vil det ta minst fire døgn å rette opp skadene. Både på grunn av all teknologien som må på plass, og på grunn av ulykkens større omfang.

– Vi har en plan, sier Tony Dæmring, banesjef på Bergensbanen.

– Vi vet ikke når vi får åpnet. Tirsdagen kan gå med, sier han.

– Det elektrotekniske med strøm og kabler utgjør den største usikkerheten. Spørsmålet er om det oppstår uforutsette ting.

Arbeidet med å fjerne de sørgelige restene av togsettene på spor 2 på Hallingskeid stasjon er godt i gang.

– Planen er å arbeide parallelt med disse to jobbene i helgen, for så å etablere et kjørbart spor 2 så snart det lar seg gjøre, sier Ole Erik Almenningen, faglig leder (linje) på Bergensbanen.

– Hallingene kjører frem sviller, vossingene sørger for skinner og Norsk Jernbanedrift AS er leid inn til byggearbeidet. Vi har liggende rikelig med gamle skinner som nylig er skiftet ut øst for Myrdal, de får holde foreløpig. Så fornyer vi spor 1 med betongsviller og nye skinner når vi får mer tid på oss. Inntil den tid må NSB klare seg uten kryssinger på Hallingskeid, sier Almenningen.

Det innebærer at tog kommer til å bli forsinket.

Vanskelig togfjerning

Det har vist seg vanskeligere enn forutsett å fjerne de utbrente vognene. Kun én vogn blir slept til Haugastøl før togtrafikken er i gang igjen. De resterende syv vognene vil foreløpig stå igjen på sporet.

Ifølge banesjefen er det naturlig at det tar lengre tid å åpne banen i dag. 500 meter av hovedsporet måtte skiftes i 1960. I dag er det under 400 meter.

– I 1960 slapp de alt som hadde med strøm å gjøre. Da var det bare å legge skinner og sviller. De hadde heller ikke kjøreledning, og signalanlegget var nok enklere. Det har også medgått endel tid fordi vi har togmateriell stående, noe de ikke hadde da, sier Dæmring. Som håper at sporet vil være på plass i løpet av søndag.

Fagfolk har kartlagt omfang av skader og mulige tiltak på brannstedet.

– Det er konstatert skade på selve sporet som følge av overoppheting. I tillegg til å reparere ledninger osv. må vi skifte sviller og skinner over en strekning på noen hundre meter, sier Harry Korslund, pressevakt i Jernbaneverket.

Han ønsker ikke å si når banen tidligst kan åpne.

– Det jobbes for fullt, men enn så lenge er det såpass usikkert at vi ikke tør å kringkaste noen prognose, sier Korslund. En prognose er ventet mandag.

– Tungt arbeid i 1960

Georg Brekke (86) var banemesterassistent på Bergensbanen i 1960, og senere banemester i mange år. Han jobbet med organiseringen av arbeidet for å få skinnene kjørbare igjen, men deltok også i selve arbeidet.

– Det var tungt arbeid. Sviller og skinner måtte byttes, og materiale som ikke var brent opp måtte fjernes. Det var et svært arbeid og folk sto på. Det gjør de nok i dag også, sier han.

Han forteller at alle som kunne bidro i arbeidet. Til og med togpersonale var i sving i oppryddingsarbeidet.

– Det var folk i alle grupper, enten de hørte til banen, stasjonen eller togpersonalet. Alle hjalp til om de hadde anledning. Det var en fantastisk arbeidsinnsats. Folk var så innstilt på å få det i gang, sier han.

Pensjonisten bor på Reimegrend i Voss. Brekke følger nøye med på det som nå skjer på Hallingskeid, og har forståelse for at banen ikke åpnes med like imponerende fart i dag, 51 år senere.

Si din mening i kommentarfeltet under!

1960: 100 mann jobbet natten lang for å få skinnene på plass. 24 timer etter brannen kunne østgående tog igjen passere.
BIRKHAUG OG OMDAL