• Døve må bli tatt alvorlig i skolen. Da kan de nå like langt som hørende elever.

KRISTINE HOLMELID

— Det må stilles klare og høye krav til de døve elevene, og lærere og elever må kunne kommunisere flytende på tegnspråk, sier forsker Ingvild Roald.

Nylig disputerte hun for doktorgraden ved Universitetet i Bergen (UiB) med en avhandling om døve barns læring av naturfag som fysikk Opplært til passivitet Forskningen Roald nå har gjort er banebrytende. Både i Norge og internasjonalt er det forsket svært lite på temaet.

I 1975 begynte Ingvild Roald som naturfaglærer ved Bjørkåsen videregående skole for døve. Men først for to og et halvt år siden fikk hun selv anledning til å lære tegnspråk.

— Den gang var det ikke meningen at 16-18-åringer skulle klare mer enn hørende 12-åringer. De var opplært til å være passive, og satt pent og ventet på å få veiledning, sier Roald.

Laget egen ordliste Ingvild Roald begynte et samarbeid med elevene for å finne ut hvordan de best mulig kunne lære.

Døve barn kan ikke lære norsk eller andre muntlige morsmål på samme måte som andre barn. Roald laget blant annet en ordliste i tegnspråk over begreper i naturfag, begreper som før ikke eksisterte. Opplæringen skjedde systematisk og begreper ble knyttet sammen på en ny, mer logisk og oversiktlig måte for elevene.

I mange land er tegnspråk bannlyst i skolen, fordi en mener at de døve barna da ikke vil klare å lese på munnen eller lære seg å snakke.

— Men døve klarer bare å lese på munnen 30 prosent av det som blir sagt, resten må de gjette seg til, sier forskeren.

Mange blir studenter Mellom 40 og 60 norske døve elever begynner hvert år på videregående skole. 10 til 20 prosent fortsetter på universitets- eller høyskoleutdannelse.

— Kolleger i andre land tror de hører feil når jeg forteller dette. I USA har bare in prosent av de døve elevene utdanning etter videregående, sier Ingvild Roald.