• Hvis du er så heldig at du treffer i krysset, ser du mest sannsynlig aldri ballen igjen.

Eskild Halvorsen (19) sikter på mål, men er litt usikker på om han egentlig ønsker å treffe. Gjennom hele oppveksten har han og kompisen Paal Kobbeltvedt (20) spilt fotball på de forskjellige ballbingene i Sandviken. Nå er de lei av forfallet og har tatt Bergens Tidende med på en runde i Sandviken for å vise hvorfor de snart ikke gidder å spille lenger.

— Vi bruker nesten mer tid på å hente ballen enn vi gjør på å spille, sier Halvorsen.

Rett i stupet

Første stopp er ballbingen på nordsiden av Sverresborg.

— Det største problemet her er nettene som skal stoppe ballen fra å fyke av gårde utfor stupet, forklarer Kobbeltvedt.

Over kortsidene av banen skal det egentlig henge et nett som skal stoppe ballen, men dette er nesten helt borte. Målnettene er blitt lappet på av dem som spiller her, men store hull gjør det tidkrevende å være målfarlig.

— Hvis du er så heldig at du treffer krysset, ser du mest sannsynlig aldri ballen igjen. Vi må ut av banen hver gang noen scorer, og det er kjipt, sier Halvorsen.

FORFALL: Målnettene er fillete og plankegjerde er hullete etter mange års bruk.
Marie Havnen

Bak det ene målet er det et 50 meter høyt stup ned til Koengen. På en god dag finner guttene igjen ballen der nede, men ofte henger ballen igjen i klippene.

— Vi har brukt ganske mye tid på å stå nede på Koengen og kaste steiner opp på de ballene som henger fast i klippene under banen, sier han.

- Dritirriterende

I parkområdet nedenfor Krohnengen skole, blant lokale kjent som Graven, eller Fredens bolig, er det fullt av barn som spiller fotball. Underlaget er grønt, men der stopper også likheten med det underlaget man vanligvis forbinder med fotball. Her minner det mer om et grønnfarget gulvteppe som ved en litt uheldig berøring flakser av gårde.

— Det er jo dritirriterende hvis du løper, så er plutselig hele matten flippet og så snubler du i den. Det er rett og slett ikke noe fett å spille når du må stoppe opp og fikse på matten hele tiden, sier Kobbeltvedt.

Eskild Halvorsen er også bekymret for sikkerheten.

— Nettene bak mål er revnet også her, og det kjører biler forbi hele tiden. Det skal ikke mye til før det skjer en ulykke når barn løper ned i veien for å hente ballen. Det er nesten bedre hvis du faktisk treffer en bil, da stopper i hvert fall bilen, sier han.

Dårligste av de dårlige

Noen kvartaler lenger nede i Sandviken ligger ungdomsskolen guttene gikk på, Rothaugen. Her ligger den ballbingen de mener er den aller dårligste i bydelen.

— Dette er bare tragikomisk. Det er noe drit hele greien, men her fikk de i hvert fall til gjerdet, sier Kobbeltvedt.

Ballbingen ligger på toppen av et parkeringshus like nedenfor skolen. Matten består av kvadratiske gummimatter med et såpeglatt lag med gjørme over det hele. Like ved siden av er det en lekeplass, som denne ettermiddagen står helt under vann.

— Dette minner mest om en getto, og det er i hvert fall helt umulig å spille fotball her. Det er ingen som bruker denne banen, sier Halvorsen.

Kommunen skal utbedre

Ifølge Grønn etat i Bergen kommune er problemene med ballbingene kjent, og de opplyser at det allerede i løpet av våren skal bli bedre.

— Vi har planer om å utbedre ballbingene i Fredens bolig og på Sverresborg nå i vår, sier Rune Hesjedal. Han er seksjonsleder for park- og byrom i Grønn etat.

Nedenfor Rothaugen er planene en mer omfattende oppjustering, som ifølge Hesjedal skal skje til sommeren.

Hvordan er ballbingene i ditt nabolag?