• For tolv år siden var én av ti innbyggere i kommunen tapere.

— Det finnes ikke en eneste taper i hele Balestrand, er beskjeden fra generalsekretær Ola Ødegaard i Stiftelsen Rettferd for taperne.

Det synes ordfører Harald Norvald Offerdal (Ap) er hyggelig.

— Men jeg kan vel ikke si at jeg synes vi har hatt så mange tapere her noen gang, sier han.

For tolv år siden meldte Rettferd for taperne at det var 102 tapere i kommunen. Med et folketall på drøye 1300, vil det si nesten ti prosent, flest av samtlige kommuner i Sogn og Fjordane.

Hvem vil bo i en taperbygd?

Hotelldirektør Sigurd Kvikne

Nyheten skapte rabalder, og Ødegaard ble kalt inn til Balestrand for å redegjøre for tallene. Verken ordfører eller rådmann hadde noen tro på at det var så flust av «tapere» langs Sognefjorden. Dermed krevde man oppklaringsmøte.

Det viste seg at 102 var tallet på personer som hadde kontaktet taperorganisasjonen siden 1993. For 59 av dem ble det reist sak, men av dem var det bare 16 som bodde i Balestrand på daværende tidspunkt. De 43 andre hadde flyttet fra hjemstedskommunen, og Ødegaard ble anklaget for å trikse med tall.

«Voldsomt med tapere»

Også hotelldirektør Sigurd Kvikne ved Kvikne hotell gikk hardt ut mot Ødegaards tall for tolv år siden. I en sak i Dagbladet bekymret han seg for rekrutteringen av arbeidskraft til kommunen.

— Hvem vil bo i en taperbygd, spurte han seg.

Taperkommune eller ikke, folketallet falt. Kommunen har ifølge SSB aldri har hatt lavere folketall enn nå (1338). Selv når kommunen gir bort gratis tomter er det vanskelig å få folk til å bosette seg.I dag ler Kvikne når han blir minnet om saken som verserte for tolv år siden.

— Det var jo så voldsomt med tapere vi hadde den gangen. Vi holdt på og lette etter dem men vi fant dem aldri, sier Kvikne.

Uansett hvor mange tapere som befant seg i Balestrand i 2000, er i alle fall ingen av dem der nå, ifølge Ødegaard.

— Jeg vet ikke hvordan de har gjort det, men mange av dem har fått erstatning fra stat eller kommune, og da melder de seg ut av stiftelsen, sier han.

- Ville anmelde

Kvikne synes det er hyggelig at kommunen nå er friskmeldt, men sliter med å finne ut hva som skal ha endret seg på de tolv årene siden kommunen fikk taperstemplet.

— Vi har ikke sett noen forandring, så det bekrefter vel bare det jeg mente den gang, at vi ikke har så mange tapere i Balestrand, sier han.

Her kan du si at «boomen» uteble.

Hotelldirektør Sigurd Kvikne

Kvikne forsikrer at selv om det har tatt Ødegaard tolv år å friskmelde kommunen, har de levd godt i mellomtiden.

Ifølge en pressemelding fra Ødegaard, vurderte Kvikne å anmelde ham i 2012 etter at han omtalte kommunen som den største taperkommunen i fylket. Dette kjenner ikke Kvikne seg igjen i.

— Jeg tror han har tatt litt i der, sier han.

Vil ha takk

Ødegaard mener også han fortjener takk etter å ha satt Balestrand på kartet.

— Saken skapte ingen problemer for dem, tvert om. Folk ville reise dit for å se hva dette var for noe, sier han.

Hotellsjefen sier han ikke har merket så mye til det.

— I reiselivsbransjen bruker vi å si at all reklame er god reklame. Men her kan du si at «boomen» uteble, sier Kvikne.

De har imidlertid opplevd økt aktivitet fra norske kunder de siste tolv årene.

— Men det tror jeg skyldes vårt nye kurs- og konferansesenter, ikke taperstempelet., sier han.

I hele Sogn og Fjordane finnes det i dag syv tapere, og fem av dem har allerede fått delvis erstatning.

— Nå er de et ekte vinnerfylke. Men det kan jo selvfølgelig også skyldes at folk ikke vet at vi eksisterer, sier Ødegaard.