• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

Riktignok er det modeller, men utrolig flotte. Frem til juni står de utstilt på Norges Fiskerimuseum på Bontelabo. Utstillingen åpnet torsdag med inviterte gjester, deriblant datter til Kari Shetelig Hovland som har gjort et enestående arbeid med å dokumentere det norske sildefisket på Island frem til 1950-årene.

Det er mange ganger tilfeldigheter som ligger bak, slik er det også med denne samlingen og utstillingen.

I fjor ble Inge Halstensen invitert til å holde foredrag på Island, og der ble han kontaktet av Arne Johnsen, en islandsk journalist. Han fortalte om en fiskebåtskipper som bygget modellbåter på fritiden. Dagen etter reiste de to til Keflavik.

Pionerbåter i norsk fiske
- Vi vart lamslått, forteller Inge Halstensen.

- Heime hos han var det modellbåter over alt, i gangen, i stovo, på kjøkenet, soveromma, toalettet, ja over alt.

De største 170 cm lange. I alt hadde han laget 250 modeller av islandske fiskebåter. Noen av dem var opprinnelig norske.

- Dette måtte vi sikre oss, forteller Inge Halstensen, som selv har tre ringnotbåter, «Manon», «Slåtterøy» og «Gardar».

Ni av modellbåtene som hadde norsk bakgrunn fikk han løfte om å kjøpe. De representerte pionertiden på havet - fra seil til damp. De var alle viktige i utviklingen av nye fiskemetoder på havet. Norske fiskere seilte over til Island allerede i 1850-årene og begynte å fiske etter sild på havet. Islandske fiskere var ikke interessert i sild, de hadde mer enn nok med torsken.

Utviklingen gikk sin gang. Noen foregangsmenn reiste til USA og fikk se båter drevet med dampmaskin. I 1896 kontraherte Hans Falck i Stavanger to båter i North Shields i England, linedamperen «Albatross» og tråldamperen «Atlas». De er begge med på utststillingen. 800.000 kroner ble det til sammen i innkjøp og frakt. Det klarte Inge Halstensen å skaffe i en håndvending fra Island. Han ringte rundt til gode kontakter, alle sa ja.

Sagnet om Helga
Den eneste av modellene som ikke har norsk bakgrunn er «Helga». Men båten hadde en så spesiell historie at Inge Halstensen likevel ville ha den med i samlingen. Båten ble bygget i Skottland, og skulle egentlig hatt et annet navn. Men under sjøsettingen veltet båten og en ung kvinne kom i klemme og ble drept. Hun var forlovet med sønnen til skipsbyggeren, det var så trist og leit, at det ble bestemt at minnet om henne skulle leve videre gjennom båtens navn. I 1900 ble «Helga» solgt til Island, og beholdt navnet. En dag viste Helga seg om bord. Den lyshårede unge kvinnen sto i baugen og pekte inn mot land. Fiskerne syntes det var rart, men dro opp redskapen og satte kursen innover. Like etter brøt det ut en forferdelig storm. Etter det ble «Helga» brukt som varslingsbåt på feltet.

I 1945 ble hun tatt ut av bruk og lå fortøyd inne i en fjord. En stormnatt slet hun seg og drev utover. Noen så dette og ringte til eieren. «Det spilte ingen rolle», sa han, for skuten skulle likevel kondemneres. «Men er det ikke folk om bord da?» «Nei da, skuten er vrak.»

«Men det står en ung kvinne fremme i baugen!»

Utstillingen går videre
I juni blir utstillingen flyttet til Bekkjarvik i Austevoll, derfra til fiskerimessen i Trondheim, Ålesund/Fosnavåg, Haugesund og tilbake til Bekkjarvik.

- Deretter får vi se, sier Inge Halstensen, som ønsker seg en samling på 20-25 båter. Da blir samlingen over pionerbåtene komplett.