— Dumme sau, ropes det overmodig, før alle barna jumper ned i bekken ute på det irrgrønne jordet ved Rosenlund gård i Fyllingsdalen.

Denne dagen er det Barnas Turlag som inviterer. De har leid gården som drives av Birte Larsen for noen timer. Men først skal alle gå tur i området opp mot Løvstakken. Mating av struts, lytting på kumage, telling av grisunger og mye annet er belønning etterpå.

Se opp for piggtråd

— Han her gikk fem timar når han va' fira, sier en mor om sønnen sin som tråkker i vei i den lange rekken av barn og voksne. Hele følget ledes på rett vei av Morten Birkeland Engelsen, aktivitetsansvarlig i Barnas Turlag.

Det er bløtt så det holder etter alt regnet i det siste. De som ikke har hensiktsmessig fottøy, blir fort søkkvåte på beina. Men temperaturen er bra, og humøret er det heller ikke noe å si på.

En rosa turflaske stikker opp av fem år gamle Helenes sekk like foran.

— Her er piggtråd, Helene, ser du det? advarer pappaen.

Vi er begynt å stige bratt oppover langs en bekk, og det er ikke fritt for at det må bæres og løftes i de bratteste kneikene inne i skogen.

Årets siste blåbær

— Her var jeg ofte på besøk hos tantene mine da jeg var liten, forteller Asle Skage. Tantene het Søreide til etternavn, men de er ikke der lenger nå.

— Jeg vokste opp på Søreide, og jeg kan huske at det var masse gårder der nede. Men så begynte de å grave, minnes Skage, mens han skuer ut over Fyllingsdalen og venter på kone og barn oppe på toppen.

Nede i lien dukker små og store hoder opp. Blant andre ett år gamle Erna og hennes treårige bror Unnsten Beck fra Reykjavik på Island.

— Vi er vant til å gå i fjell, men ikke i skog, sier foreldrene Ingebjørg og Hans Jakob Beck. De har bodd i Bergen et halvt år, men snakker nydelig norsk. Ingen sak det for en islending som lærer dansk på skolen, forteller de.

Kaninene kjekkest

Midtveis i den timelange ruten er det flott utsikt over Fyllingsdalen og noen fine berg å sitte på, hadde de bare vært litt tørrere. Fra nå av bærer det nedover, nærmere og nærmere strutser og andre kjekke dyr. Flere foreldre kommenterer at de aldri har visst om denne gården før, selv om de bor i Fyllingsdalen.

Små bein forserer stein, vann og myrhull som de reneste helter.

— Jeg har gått på tur tusen ganger. Mange ganger i barnehagen og på hytten på fjellet, opplyser seks år gamle Nora. Hun har med tre andre søsken og venninnen Sandra, som går i tredje klasse på Holen skole på Laksevåg. Pluss mor og far, selvfølgelig. Smart at de har syvseters bil. Sandra gleder seg mest til kaninene på gården, for hun har vært på besøk før med klassen.

Vafler og strutseburger

Vel innenfor leet stiger Fabian i himmelblå regnbukse inn på jordet foran gårdshusene på Rosenlund. Først må mamma forklare hva et jorde er, deretter er det strutsene som skal granskes.

— Det er ikke hus der hvor strutsene er, og ikke vann eller noe, sier Fabian og tenker nok på de afrikanske slettene.

— Ja, men her har de i alle fall vann, smiler mamma.

Litt i overkant med vann, er det noen som mener om turen. Men så er det varme vafler med syltetøy og strutseburger å få oppe på loftet i våningshuset for de nesten hundre store og små som er møtt frem.

Og i fjøset patter ti små grisunger på digre purkemammas spener. Det ser ut til at alle får, på Rosenlund gård.

Bjørn Erik Larsen
Bjørn Erik Larsen
Bjørn Erik Larsen