Karen R. Tjernshaugen

Alle de 350 sitteplassene i kirken er besatt, og bakerst står enda flere langs veggene.

Her er justisminister Odd Einar Dørum, Bergens ordfører Herman Friele, Filippinenes ambassadør Victoria Bataclan og biskop Ole D. Hagesæther. Her er brannmenn og politimenn i uniform, fire katolske nonner med hvite skaut og mørkeblå kapper og sortkledde pårørende som har reist helt fra Filippinene.

Sammen i sorgen

— Mange av dere som er her er utslitt etter dager med usikkerhet, venting og konstant jobbing. Noen av dere har bare tårer og ingen ord. Noen har ingen tårer, bare uuttrykt sorg. På en merkelig måte er vi knyttet sammen på tvers av nasjonalitet, språk og kirkesamfunn, sier biskop Hagesæther til forsamlingen.

Seremonien foregår delvis på engelsk, delvis på norsk og delvis på det filippinske språket tagalog. Kirken dufter av røkelse fra karene fremme ved alteret. Gjennom døra bakerst i lokalet siver norsk vinterkulde inn, og filippinerne på bakerste benk pakker ytterjakkene tettere rundt seg.

I trappen forrest i St. Paul kirke står 18 portretter i glass og ramme til minne om sjømennene som er savnet eller funnet omkommet etter Rocknes-ulykken. Foran hvert bilde ligger en blekgul rose.

— Let us give each other a sign of peace, sier sokneprest Alois Brodersen.

Katolikkene håndhilser på sidemennene, kjente eller ukjente. "God bless you" - Gud velsigne deg - hvisker en filippinsk kvinne som lener seg over benkeraden og smiler tappert under rødkantete øyne.

Gjorde inntrykk

Representantene fra det offisielle Norge vart tydelig preget etter minnegudstjenesten i går.

— Nærheten og fellesskapet som føles i en så spesiell og tragisk situasjon gjør sterkt inntrykk, sier justisminister Odd Einar Dørum til bt.no etter messen. Han lover de pårørende at regjeringen vil gjøre alt den makter for å skaffe svar på hva som forårsaket forliset.

Biskop Ole D. Hagesæther er spesielt fornøyd med at den katolske messen også virket inkluderende for ikke-katolikker.

— Det var en flott seremoni av økumenisk karakter der to kirkesamfunn søker sammen, mener han.

— Det mest rørende øyeblikket for meg personlig hvor tårene rant, var da de pårørende sang på sitt språk tagalog. Det var vondt å se hvor sterke følelser dette vekket hos dem, sier Hagesæther.