TRUDE HAUG

— Skriv tre ord om hvem dere tror at han er, sier Erna Osland.

På ett minutt skal klassen skrive hva de tror om fotografen.

— Det blir luddi, sier fotografen kontrollert. Han tar det med fatning.

— Det vi kan bruke ord til, er å finne ut hvordan andre er, legger Erna til. Ofte tar vi feil.

Gammel - tynn - snill

Snill - fotograf - kul

Stripete dressjakke - svart jakke - store knapper - stort kamera - snill

— Ja, ja, sier fotografen.

Fabuleringer

Elevene leser opp tekstene sine, og det kommer frem at mange oppfatter Ørjan som høy, snill og tynn, kanskje flink i fotball eller basketball, og selvfølgelig fotograf. Kanskje litt gammel. De synes det er gøy, dette.

— Hørte dere alle s-ene? spør Erna.

— Kanskje han ikke er fotograf, fabulerer Jakob borte ved døren. - Kanskje han er psykolog. Eller politi, eller advokat, fortsetter han.

I hvert fall er han voksen, slik én har skrevet, og da er Osland der med en gang:

— Voksen. Da skjønner vi at det er et barn som har skrevet dette. Det ville ikke vi voksne damene her ha skrevet, at han er voksen, forklarer hun til elevene.

Lange ordslanger

Forfatteren Erna Osland er en av tjueåtte forfattere i Norge som besøker skoler over hele landet nå i høst. Besøkene er del av prosjektet til Det Norske Samlaget med tittel «Den gode forteljinga - færre bokdropparar». Målet er å øke både skrive- og leselysten blant norske elever, og å styrke nynorsken. Prosjektet blir også støttet av undervisningsdirektoratet som et ledd i regjeringens satsing «Gi rom for lesing».

Det er fjerde gang Osland besøker 5B. Hun skal være i klassen i 12 timer til sammen, og det er tydelig at hun liker seg sammen med elevene - og omvendt. Ordene spretter rundt i klassen og blir til nye meninger, nye sammenhenger.

— Vi begynte med å skrive så lange ord som vi kunne på små lapper, forteller hun. Det ble til lange ordslanger, med og uten mening. Etter hvert sprenger elevene selv dette formatet, og lager fortellinger.

Jupiter og yoghurt

— Nå når det går mot jul, og dere har kanskje ikke noen gaveidéer og heller ingen penger. Da kan dere skrive et dikt. Se bare hvor glad fotografen ble.

— Jeg har laget en bok til mamma, sier en jente. - Husker dere forrige gang, da vi skulle skrive ord om venner? spør Erna og leser ordene sol, stjerne, Jupiter og yoghurt. Noen har laget et dikt som handler om at stjernene og Jupiter er venner, men at yoghurten er alene.

— Det er klart at når vi kommer til Jupiter får vi veldig lyst til å si yoghurt, det forstår jeg godt, kommenterer Erna.

Men her handler det om venner. Erna leser høyt hva Linda skrev forrige gang hun besøkte klassen: «Hvis du vil være min venn, må du ha godt hjerte, gode underbukser og et godt trekkspill».

Blir kjent med seg selv

— Eg e' ett rotehode. Eg e' ikkje så flink så Ann-Magritt, bekjenner Erna, når hun blander A og B sine tekster. Hun sikter til kontaktlærer Ann-Magritt Meling, som sirkulerer rundt til alle elevene og hjelper til der det er behov. Elevene i 5B er med på ordlekene og takler fint å ha forfatterbesøk.

— Når prosjektet er ferdig skal det evalueres, og resultatet av evalueringen skal selvfølgelig tas tilbake til lærerne på skolen, opplyser Erna.

Hun mener at det å skrive tekster er en måte å bli kjent med seg selv på. Og gjennom å bli kjent med seg selv, blir en også ført til andre. Slik får elevene tillit til at litteraturen har noe å si dem. Det blir skrevet veldig mye god barnelitteratur i dag, mener hun.

Elevene liker helt tydelig å høre hverandres tekster. Les min også, ber de. Og fra en annen papirlapp leser Erna:

— Det var en gang en sulten drage som spiste den stakkars mannen ... Og snipp, snapp snute ...