Bergens Tidende kjøpte tirsdag 54,4 prosent av aksjene i Askøyværingen og 60 prosent av aksjene i Fanaposten fra Lambert Wulf.

Bergens Tidende eide før kjøpet 40 prosent av aksjen i begge avisene, og eier således etter kjøpet 94,4 prosent av aksjene i Askøyværingen og 100 prosent av aksjene i Fanaposten.

Godt samarbeid

— Vi har hatt et godt samarbeid med Lambert Wulf over tid. Når han nå har bestemt seg for å trekke seg tilbake, var det naturlig for oss å kjøpe hans aksjer, sier administrerende direktør i Bergens Tidende, Didrik Munch, til bt.no.

Bakgrunnen for oppkjøet er at Bergens Tidende ønsker å være med og videreutvikle de to avisene som sterke lokalaviser i lokalsamfunnene hvor de kommer ut.

— Vår tanke er at disse skal utvikle seg som selvstendige enheter. Redaksjonelt vil de beholde sin fullstendige frihet, mens på andre områder vil vi undersøke om det finnes muligheter for samarbeid, sier Munch.

Ikke nedbemanning

Han peker da i første rekke på markedsmessige områder, slik som administrative funksjoner, annonsemarkedet og distribusjon.

— Foreløpig vil det være "business as usual", og det er ikke snakk om at noen kommer til å bli overtallige. Vi har ingen planer om å rasjonalisere når det gjelder bemanning. Vi har behov for alle som jobber i disse avisene i dag, understreker Munch.

Konfidensielt

Askøyværingen er lokalavis for Askøy kommune og har et opplag på ca. 5.300 eksemplarer. Askøyværingen gis ut to ganger i uken, tirsdag og fredag.

Fanaposten er lokalavis for Fanaområdet og har et opplag på ca. 4.600 eksemplarer. Også Fanaposten kommer ut tirsdag og fredag.

Begge avisene har hatt en positiv utvikling de siste årene, både opplagsmessig og økonomisk.

Partene er enig om å holde kjøpesummen konfidensiell.

"Kjøpet vil i henhold til gjeldende regler bli meldt til konkurransemyndighetene", heter det i en pressemelding fra Bergens Tidende.

Prinsipiell forskjell

Da Sunnmørsposten kjøpte opp lokalavisen Vikebladet Vestposten i 1999, grep Eierskapstilsynet inn. De mente at Sunnmørsposten fikk en for dominerende stilling i avismarkedet i regionen, og krevde at Sunnmørsposten måtte selge seg ut.

Vedtaket ble utsatt i påvente av en rettskraftig avgjørelse. Dette kunne ifølge Eierskapstilsynet ta flere år, og de valgte derfor å omgjøre sitt opprinnelig vedtak om at Sunnmørsposten måtte selge Vikebladet Vestposten.

— Når det gjelder Bergens Tidendes oppkjøp, er omstendighetene svært annerledes. I Bergen finnes det tross alt to store aviser, påpeker direktør Sigve Gramstad i Eierskapstilsynet til bt.no.

På generelt grunnlag sier Gramstad at tilsynet ønsker at flest mulig aviser skal være innbyrdes uavhengig.

— Det beste er selvsagt hvis de minste avisene kjøper seg opp, fremfor de store. Men det skal svært mye til før vi griper inn i dette tilfelle, når Bergensavisen tross alt er en sterk, alternativ avis i området, sier Gramstad.

Eierskapstilsynet gjennomgår rutinemessig alle oppkjøp norske aviser foretar seg.

— De aller fleste oppkjøp blir bare registrert hos oss, mens i noen få tilfeller ber vi om ekstra opplysninger, sier Gramstad.

FAKSIMILE FRA FANAPOSTEN