— Flere ganger har det vært svært nære store, uakseptable og katastrofale strømutfall slik det skjedde den 13. februar 2004, skriver konsernsjef Atle Neteland i BKK til statsminister Jens Stoltenberg.

I brevet gjør han rede for en rekke alvorlige hendelser, og peker på at bare flaks har hindret at flere av disse resulterte i at Bergen og store deler av Vestlandet ble mørklagt.

- Prekær situasjon

— Vi er oppriktig bekymret for leveringssikkerheten. Når vi gjør noe så drastisk som å skrive brev til statsministeren, er det fordi situasjonen er så prekær. Så vidt jeg kan huske, har det aldri skjedd før, sier Neteland.

BKK har ansvar for forsyningssikkerheten overfor strømkundene i sitt område, som i grove trekk strekker seg fra Hardangerfjorden til Sognefjorden.

Neteland påpeker at økt forbruk gjør at nettet blir stadig mer anstrengt, og alvorlige feil oppstår oftere.

— I et stadig mer anstrengt nett opptrer disse situasjonene oftere. Med ansvaret for kraftforsyningen i det mest industritunge området i Norge, er dette svært uheldig, sier Neteland.

**Les også BTs leder:

Fare for straumstans**

Haster med Sima-Samnanger

Hensikten med brevet er å presse på slik at nye kraftlinjer kan bli bygget. Han nevner konkret tre prosjekter:

  • 420 kV-linjen Sima-Samnanger
  • 420 kV-linje Kollsnes-Mongstad
  • 420 kV-linje Mongstad-Matre-Modalen— Vi mener det er uforsvarlig å strekke «forsyningssikkerhet-strikken» lengre. Vi ber om at det tas en rask og endelig avgjørelse på Sima-Samnanger slik at arbeidet med å reetablere tilfredsstillende forsyningssikkerhet for BKK-området kan starte omgående, skriver han.

- Hvor stor er risikoen for at Bergen skal bli mørklagt?

— Det er vanskelig å beregne. Men en svikt kan skje når som helst. Det siste tilfellet hadde vi sist uke, da en isolatorkjede røyk i en mast på Osterøy. Heldigvis hadde vi akkurat nok kapasitet på en alternativ linje. Men ved en liten feil der, ville hele Bergen og området vestenfor blitt mørklagt, sier Neteland.

Fredag den 13.

Den største elektriske feilen hittil i Norge skjedde i BKK- og SKL (Sunnhordland kraftlag)-området fredag den 13. februar 2004 kl. 13.59. Hele området fra Sognefjorden til Boknafjorden ble strømløst.

Årsaken var et fasebrudd på ledningen Sauda-Nesflaten, og dessuten en følgefeil av denne.

— Gjenopprettingen av strømforsyningen tok såpass tid i SKL-området at det var like før smelten i aluminiumsovnene på Husnes og Karmøy størknet med svært store konsekvenser for produksjonen, skriver Neteland til Stoltenberg.

Reddet av tilfeldighet

Han skriver også at kun en tilfeldighet gjorde at det ikke ble en ny total kollaps den 18. oktober 2007.

Da var det kombinasjon av planlagte koblinger i Sauda og teknisk svikt samme sted som medførte at det ble nesten spenningskollaps i 300 kV-nettet.

— Spenningen på Håvik (Hydro) falt ned mot 200 kV. Vi hadde termisk grenselast på 300 kV Modalen-Evanger. Hvis ikke aggregat 3 på Evanger kraftverk ved en tilfeldighet var faset inn på nettet sekunder før feilen i Sauda, så hadde det blitt reprise på storfeilen i 2004, skriver Neteland.

Ny flaks før jul i fjor

Nytt hell i uhellet hadde BKK 11. desember 2008, da hele 300 kV-anlegget på Dale transformatorstasjon ble koblet ut på grunn av teknisk feil.

— Igjen var det bare flaks at vi ikke fikk reprise på 2004-feilen, heter det i brevet til statsministeren.

Neteland skriver at i tillegg til de nevnte nestenkatastrofene har det seks ganger de siste ti årene oppstått feil i 300 kV-nettet i og rundt BKK-området som ved dagens nivå på høylast kunne gitt strømstans i store områder.

Statnett like bekymret

— Vi deler BKKs bekymring for forsyningssituasjonen i Hordaland, sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen.

Han sier at hvis Statnett ikke får konsesjon for noen av alternativene for en luftledning fra Sima i Eidfjord til Samnanger, må de begynne helt forfra.

— Vi regner da med å måtte planlegge andre traséløsninger inn mot Samnanger, noe som vil ta minimum fem år, sier Akselsen.

Synspunkter på strømsituasjonen? Si din mening her.